§ 44. Slik søker du om politiattest: saksbehandlingsregler
- Personen attesten gjelder, må selv begjære den og identifisere seg.
- Den som begjærer, må dokumentere at vilkårene er oppfylt.
- Attesten skal utstedes raskt og sendes til den som ba om den.
§ 44. Saksbehandlingsregler for utstedelse av politiattest
Paragrafen regulerer selve fremgangsmåten for å få en politiattest. Det er personen attesten gjelder, som må sette fram kravet, og vedkommende må kunne identifisere seg godt nok. Initiativet ligger dermed hos personen selv og ikke hos mottakeren av attesten.
Andre ledd stiller krav om dokumentasjon. Den som ber om attesten, må vise at vilkårene for å få den er til stede. Paragrafen sier ikke hvilke dokumenter som duger. Første ledd gjelder hvem som kan begjære og hvordan personen viser hvem han er, andre ledd gjelder grunnlaget, og tredje ledd gjelder tidsbruk og mottaker.
Tredje ledd krever rask saksbehandling: attesten skal ut så snart det lar seg gjøre, og går til den som ba om den. Attesten går altså til den som begjærte den.
Eksempel: en person trenger en politiattest og henvender seg til politiet. Vedkommende må vise hvem han er og dokumentere at vilkårene for attest er til stede.
Kravene i § 44 gjelder politiattest. For straffattest er det annerledes: etter § 46 kan politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene begjære en attest om en navngitt person til bruk i den enkelte straffesak. Vandelsvurdering har egen regel i § 45. Ellers hører paragrafen sammen med § 40 om ordinær attest, § 41 om uttømmende og utvidet attest og § 43 om nye opplysninger etter utstedelsen. § 39 om barneomsorgsattest viser at det finnes særregler for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. § 47 pålegger enhver som mottar opplysninger fra vandelskontroll å hindre at uvedkommende får kjennskap til dem.