§ 37. Når kan politiattest brukes til å utelukke noen?

Paragrafen setter en sperre mot vilkårlig bruk av politiattest. Attesten kan bare brukes til å utelukke noen fra en stilling, virksomhet eller aktivitet når lovbruddet gjør personen uegnet, og i tillegg minst ett av flere formål gjør seg gjeldende. Uten begge deler er det ikke lov å bruke attesten til å si nei.

Formålene handler om risiko og tillit. Ett eksempel er at manglende utelukkelse vil kunne gi betydelige skadevirkninger. Et annet er at stillingen innebærer ansvar for sårbare personer, for eksempel eldre eller syke som har vanskelig for å ivareta egne interesser. Et eget formål er vern av mindreårige: attesten kan brukes for å forhindre overgrep og for å sikre at den som skal adoptere eller ha omsorg for barn hele døgnet, er egnet. Det siste alternativet er fare for at personen vil begå nye lovbrudd.

Andre ledd åpner for at politiattest også kan brukes når folkerettslige forpliktelser krever dokumentasjon om det samme. Det henger sammen med § 38, der en person som trenger attest for innreise, visum eller arbeidstillatelse i et annet land, kan få det. Begrepet «politiattest» i første ledd viser til § 36, der attesten er en av tre måter å gi opplysninger fra vandelskontroll på; de to andre er vandelsvurdering og straffattest.

Formålene styrer også hvilken attest som blir aktuell. § 39 gjelder attester for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige, og viser tilbake til formålene i denne paragrafen. § 40 gjør ordinær politiattest til hovedregelen, og § 41 regulerer den uttømmende og utvidede varianten.