Har jeg plikt til å forsørge foreldrene mine når de blir gamle?

Kommunen har ansvaret for helse og pleie

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg der, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1). Det omfatter blant annet hjemmetjenester og tilbud om sykehjem. Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester (§ 3-2 a).

Det er foreldrene dine som har rett til tjenestene, ikke du. Hvilke tjenester de trenger, avgjør kommunen etter en faglig vurdering.

Hvem betaler for tjenestene

Kommunen kan kreve vederlag fra pasienten eller brukeren for hjelp fra helse- og omsorgstjenesten når det følger av lov eller forskrift (helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2). Bestemmelsen retter seg mot den som mottar tjenesten. Den nevner ikke barna, og det finnes ingen bestemmelse som gjør voksne barn betalingspliktige for foreldrenes sykehjemsplass eller hjemmehjelp.

Det betyr ikke at barnas økonomi aldri berøres. Betaler foreldrene mye selv, kan det påvirke hva som blir igjen å arve. Gir de bort verdier for å spare egenandel, kan det få følger. Det er forklart i artikkelen om å gi bort verdier før sykehjem.

Støtte når du velger å pleie selv

Velger du å pleie en forelder hjemme, har du ikke noen plikt, men kommunen har en plikt overfor deg. Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte, blant annet opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad (§ 3-6). Hva du får, avhenger av hvor tyngende omsorgsarbeidet er.

Er forelderen døende, finnes det regler om permisjon fra jobben. Se artikkelen om permisjon for å pleie døende foreldre.

Når foreldrene trenger sykehjem

Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene for langtidsopphold er oppfylt, og skal føre ventelister over dem som venter på plass (§ 3-2 a). Det er forelderen som søker, men du kan hjelpe med søknaden, være med på møter og følge opp saken. Det forutsetter samtykke fra forelderen, eller at forelderen ikke selv er i stand til å ivareta egne interesser.

Mens foreldrene venter, skal kommunen sørge for at de får forsvarlig hjelp hjemme. Du trenger ikke fylle hullet selv, selv om du kan velge å gjøre det en periode. Er du i tvil om hva som gjelder for foreldrenes bolig og penger når de flytter på institusjon, kan du lese om det i artikkelen om å selge foreldrehjemmet når far flytter på sykehjem.

Hvis søsken er uenige

Mange opplever at belastningen fordeles ujevnt: ett søsken bor nærmest og tar det meste, de andre bor langt unna. Ingen i familien kan pålegge de andre en bestemt rolle. Det finnes heller ingen regel som sier at det søsken som bor nærmest, skal gjøre mer.

Det som hjelper, er å avtale fordelingen åpent. Hvem følger moren til legen, hvem tar økonomien, hvem bidrar med penger? Skriv det gjerne ned. Gir ett søsken mye av sin tid og sin økonomi, kan det være klokt å avtale hva det betyr for arven, siden arveloven ikke tar hensyn til hvem som har pleid hvem. Det er forklart i artikkelen om at søsken kan kreve vederlag for pleie.

Frivillig hjelp og avtaler

Hjelper du foreldrene dine økonomisk eller praktisk, er det frivillig. Gir du dem penger, regnes det normalt som gave med mindre dere har avtalt et lån. Vil du ha pengene tilbake, bør lånet være skrevet ned. Tar du over forelderens økonomi, bør dere lage en fremtidsfullmakt mens forelderen fortsatt kan bestemme selv. Se kontrakten fremtidsfullmakt og artikkelen om eldre foreldres gjeld, fullmakt og verge.

Du blir ikke ansvarlig for foreldrenes gjeld ved å hjelpe. Bare hvis du selv har skrevet under som låntaker eller kausjonist, svarer du for gjelden.

Aina og moren Solveig

Aina er 52 år og har en mor på 84, Solveig, som har demens og bor alene. Ainas bror Håkon sier at Aina bør flytte hjem til henne, siden hun bor nærmest. Han mener at hun «har plikt».

Aina har ingen slik plikt. Solveig har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, og når hjemmetjenesten ikke lenger er forsvarlig, kan kommunen tilby sykehjem etter § 3-2 a. Solveig betaler selv den delen kommunen kan kreve etter forskrift. Velger Aina å pleie moren hjemme i en periode, kan hun søke om pårørendestøtte, for eksempel avlastning og omsorgsstønad, hvis omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Håkon kan ikke kreve at hun gjør det, og hun kan ikke kreve at han gjør det.

Kort oppsummert

• Voksne barn har ingen lovfestet plikt til å forsørge eller pleie foreldrene sine.
• Plikt ta vare på foreldre finnes bare som moralsk plikt. Lovens forsørgelsesplikt går fra foreldre til barn.
• Kommunen har ansvar for nødvendige helse- og omsorgstjenester, og kan kreve vederlag av den som får tjenesten, ikke av barna.
• Pleier du selv, kan kommunen tilby pårørendestøtte som avlastning og omsorgsstønad.
• Hjelp du frivillig, bør du skrive ned lån og ordne fullmakt skriftlig.