Pleie av døende forelder – permisjonsdagene du har krav på

Pleiepermisjon for nærstående: seksti dager per pasient, ikke per år

Ragnar jobber som lagerleder på et transportfirma i Drammen da søsteren ringer og sier at faren har fått beskjed om at det ikke er mer legene kan gjøre. Han spør sjefen samme dag om fri, og lurer på om han må bruke opparbeidet ferie eller ta ulønnet fri uten noen garanti i det hele tatt. Svaret er enklere enn han hadde trodd. Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir enhver arbeidstaker rett til permisjon i inntil 60 dager for å pleie en nærstående i hjemmet når vedkommende er i livets sluttfase. Dagene gjelder per pasient, ikke per kalenderår. Skulle Ragnar senere også pleie moren sin i en tilsvarende situasjon, starter tellingen på nytt igjen. Poenget med regelen er at ingen skal måtte velge mellom lønnsslippen og å være til stede de siste ukene til noen de er glad i.

Ti dager i året når det ikke haster like mye

Samme paragraf gir en litt annen rett ved siden av: inntil 10 dager hvert kalenderår til nødvendig tilsyn og pleie av nærstående på grunn av sykdom, uten at det trenger å dreie seg om livets sluttfase i det hele tatt. Nærstående omfatter foreldre, ektefelle, samboer eller partner, og egne barn. Dette er den korte, gjentakende varianten – bruk den når far er dårlig en uke og trenger følge til sykehuset, ikke bare når alt går mot slutten. Denne retten er ikke det samme som omsorgsdagene ved sykt barn, som følger en helt annen bestemmelse, se sykt barn-dager ved delt omsorg. Ragnar bruker etter hvert noen av de ti dagene tidlig i forløpet til legetimer med faren, og går over til den lange pleiepermisjonen når sykehuset sier at det haster.

Hva Ragnar må vise arbeidsgiveren, og hvor raskt

Loven stiller ikke opp et eksakt antall dagers varsel for denne permisjonstypen slik den gjør ved enkelte andre permisjonsformer, men arbeidsgiveren kan be om dokumentasjon som sannsynliggjør at vilkårene faktisk er oppfylt. Typisk holder det med en bekreftelse fra fastlege eller sykehus på at pasienten er i livets sluttfase, og at pleiebehovet er reelt. Ragnar sender en kort e-post til lederen sin samme ettermiddag, legger ved en legeerklæring uken etter, og avtaler at han holder kontakten fortløpende etter hvert som situasjonen endrer seg. De færreste arbeidsgivere ønsker å diskutere formaliteter i en slik fase av livet. Der det likevel butter, er det legeerklæringen som avgjør, ikke en muntlig forsikring om at det haster veldig. Ragnar velger å informere lederen tidlig i prosessen fremfor å vente til situasjonen er akutt, siden det gir arbeidsgiveren tid til å finne en praktisk løsning for lageroppgavene hans i mellomtiden. Han opplever at åpenheten gjør resten av samtalene enklere, fordi ingen på jobben trenger å gjette seg til hvorfor han plutselig er borte i perioder.

Lønn under permisjonen: hva arbeidsgiveren betaler, og hva NAV kan dekke

Selve permisjonsretten etter § 12-10 er ulønnet fra arbeidsgiveren, med mindre noe annet følger av kontrakten eller tariffavtalen din. Det er nærliggende å tro at dette betyr at Ragnar må klare seg uten inntekt i to måneder, men folketrygden har en egen ytelse for pårørende som pleier noen i livets sluttfase, og den søkes hos NAV uavhengig av hva arbeidsgiveren dekker. De to ordningene henger sammen, men er ikke det samme. Permisjonsretten sikrer at Ragnar har en jobb å komme tilbake til, mens NAV-ytelsen er ment å erstatte inntekten mens han er borte. Ragnar tar kontakt med NAV samme uke som han varsler arbeidsgiveren, slik at søknaden ligger inne før første lønnsslipp uten farens pleie passerer.

Kan permisjonen deles opp, eller må den tas samlet?

Ragnar tar ikke ut alle de 60 dagene i ett strekk. Han bruker permisjonen i korte perioder de første ukene, mens faren fortsatt klarer seg med hjemmesykepleie innimellom, og trapper opp til sammenhengende fravær når det nærmer seg slutten. Loven er ikke til hinder for en slik oppdeling, og arbeidsgiveren har ingen selvstendig rett til å kreve at permisjonen tas i ett strekk. Går faren bort før de 60 dagene er brukt opp, faller resten av retten bort naturlig – permisjonen henger sammen med selve pleiesituasjonen, ikke med et fast antall dager Ragnar «har til gode» uansett utfall. Det lønner seg å avtale tidlig med arbeidsgiveren hvordan de resterende oppgavene løses mens Ragnar er borte i perioder, særlig i en liten bedrift der ett fravær merkes godt på driften.

Kort oppsummert

• Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir deg rett til inntil 60 dagers pleiepermisjon per pasient når du pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase.
• Samme paragraf gir også rett til inntil 10 dager hvert kalenderår til nødvendig tilsyn og pleie av nærstående ved sykdom som ikke er terminal.
• Pleiepermisjonen er ulønnet fra arbeidsgiveren, men NAV har en egen ytelse for pårørende i denne situasjonen som må søkes separat fra permisjonen.
• Arbeidsgiveren kan be om legeerklæring som sannsynliggjør pleiebehovet, men kan ikke nekte permisjonen når lovens vilkår er oppfylt.
• Permisjonen kan tas ut i perioder etter hvert som pleiebehovet endrer seg, uten at loven krever sammenhengende fravær.