Selge foreldrehjemmet mens far lever på sykehjem – hvem bestemmer?

Å selge foreldrehjem sykehjem gjør unødvendig, krever fullmakt eller vergemål

Anne fant ut at faren hadde skrevet en fremtidsfullmakt fem år tidligere, den gangen han fortsatt kjørte bil og styrte egen økonomi uten problemer. Vergemålsloven kapittel 10 åpner nettopp for dette: mens du fortsatt har full forståelse, kan du utpeke en du stoler på til å ta økonomiske og personlige avgjørelser den dagen du selv ikke lenger kan det. Fullmakten trer i kraft når en lege bekrefter at fullmaktsgiveren ikke lenger forstår hva han samtykker til. Dekker den salg av fast eiendom, kan fullmektigen signere kjøpekontrakten uten at Statsforvalteren skal godkjenne selve transaksjonen. Det som avgjør er ordlyden i dokumentet faren skrev den gangen. En fullmakt som bare nevner løpende regninger og bankkonto, gir ikke automatisk rett til å selge huset, mens en fullmakt som eksplisitt omfatter «fast eiendom» eller gir generell disposisjonsrett over formuen, normalt gjør det. Anne måtte derfor lese gjennom dokumentet ord for ord før hun visste hvor hun sto. Mange fullmakter blir liggende i en skuff eller hos et familiemedlem uten at resten av søskenflokken vet at de finnes, så det første hun gjorde var å ringe banken og forsikringsselskapet for å spørre om faren hadde registrert noe der, i tillegg til å gå gjennom papirene hjemme hos ham. Har ingen i familien tenkt på dette ennå, er en fremtidsfullmakt noe man uansett bør sette opp mens forståelsen fortsatt er på plass, ikke noe man kan ordne i etterkant.

Uten fullmakt må Statsforvalteren oppnevne en verge

Hadde faren ikke skrevet noen fullmakt, ville løsningen vært en annen. Statsforvalteren er vergemålsmyndighet, og et vergemål forutsetter at vedkommende av helsemessige grunner ikke lenger klarer å håndtere egne økonomiske eller personlige anliggender på egen hånd. Vergen er oftest et av barna eller en annen nærstående, men kan også være en advokat eller annen profesjonell oppnevnt person når familien ikke blir enige om hvem som skal ha rollen. Selv med verge på plass er ikke salget en privatsak mellom vergen og kjøperen: skal boligen til en person under vergemål selges, må Statsforvalteren normalt godkjenne selve salget, ikke bare oppnevningen av vergen. Denne kontrollen finnes nettopp for å hindre at noen utnytter en situasjon der personen selv ikke kan protestere eller stille spørsmål ved prisen som tilbys, en bekymring som går igjen også når noen kjøper bolig av en person under vergemål i stedet for å selge på vegne av vedkommende.

Salgssummen er fortsatt fars penger

Et av de vanligste feilgrepene er å tenke på salgssummen som noe familien kan disponere fritt. Det kan den ikke. Pengene tilhører faren, og skal brukes til hans beste, typisk til å dekke egenandelen på sykehjemsplassen og andre løpende utgifter, eller settes på en konto i hans navn dersom det blir penger til overs. Vergen har plikt til å føre regnskap over hvordan midlene forvaltes, og Statsforvalteren kan be om innsyn i dette regnskapet. Anne oppdaget at broren hennes hadde forestilt seg at overskuddet etter salget kunne deles mellom søsknene med en gang, noe som rett og slett ikke er en mulighet så lenge faren lever. Det pengene senere blir til, avgjøres av arveoppgjøret den dagen faren dør, ikke av hvem som gjorde jobben med å selge huset.

Når søsken er uenige om selve salget

Uenighet mellom søsken løser ikke seg selv bare fordi en verge er på plass. Er vergen ett av barna, kan de andre søsknene likevel gjøre innsigelser overfor Statsforvalteren dersom de mener salget skjer til underpris eller på uklart grunnlag, men de har ingen selvstendig rett til å stanse et salg vergen og Statsforvalteren har godkjent. I familier der konflikten er dyp, hender det Statsforvalteren i stedet oppnevner en nøytral, profesjonell verge fremfor et familiemedlem, nettopp for å ta beslutningen ut av søskenkonflikten. Anne endte opp med å ta rollen som verge selv, etter at broren innså at han verken hadde tid eller overskudd til oppgaven, men de ble enige om å holde hverandre løpende orientert om budrunden før noe ble signert. Fastlåste konflikter, der ett søsken for eksempel mener boligen selges altfor billig til en kjenning av vergen, er noe av det få familier klarer å løse selv. Da er det verdt å hente en advokat med erfaring fra vergemålssaker, gjerne før klagen sendes til Statsforvalteren snarere enn etterpå: en times konsultasjon koster typisk mellom 2 000 og 3 500 kroner, og kan spare familien for måneder med fastlåst korrespondanse.

Rekkefølgen som sparer familien for unødvendig ventetid

Anne fikk følgende oversikt fra Statsforvalteren da hun tok kontakt:

• Sjekk om det finnes en fremtidsfullmakt, og les nøyaktig hva den omfatter.
• Innhenter legeerklæring dersom fullmakten skal tre i kraft, eller søk om vergemål hos Statsforvalteren dersom det ikke finnes noen fullmakt.
• Vent på oppnevningen før noe legges ut for salg, siden en usignert avtale uansett ikke er bindende.
• Søk om samtykke til selve salget hos Statsforvalteren når bud er akseptert.
• Sett salgssummen på en øremerket konto i farens navn, og før løpende regnskap.

Hele denne prosessen tar normalt noen uker fra søknad til godkjenning foreligger, avhengig av saksmengden hos det enkelte Statsforvalterembetet, så familier som venter til boligmarkedet presser på, risikerer å tape verdifull tid.

Kort oppsummert

• Å selge foreldrehjem sykehjem har gjort overflødig, krever enten en fremtidsfullmakt som dekker fast eiendom, eller vergemål med Statsforvalterens samtykke.
• Uten fullmakt må Statsforvalteren oppnevne en verge, og salg av boligen krever i tillegg Statsforvalterens samtykke.
• Salgssummen tilhører faren og skal brukes til hans beste, ikke deles ut til barna mens han lever.
• Vergen har regnskapsplikt, og Statsforvalteren kan kontrollere hvordan pengene forvaltes.
• Er søsken dypt uenige, kan Statsforvalteren oppnevne en nøytral verge i stedet for et familiemedlem.