Sykehjem og egenandel: spiser oppholdet opp arven?

Egenandelen regnes ut fra inntekten, ikke formuen

Kommunen fastsetter egenandelen for langtidsopphold på sykehjem etter en offentlig forskrift, ikke etter eget skjønn. Beregningsgrunnlaget er beboerens inntekt: pensjon fra folketrygden, eventuell tjenestepensjon, renteinntekter og leieinntekter fra en bolig som står tom, regnes alle med. Selve formuen, altså det Oddrun har stående på en sparekonto eller verdien av huset hennes, påvirker ikke egenandelen direkte. Det er en viktig forskjell fra for eksempel behovsprøvde stønader, der formue ofte teller med i vurderingen av hva noen har krav på.

For barna er dette ofte det første som overrasker: mange forventer at kommunen skal «ta» av arven direkte, altså av det Oddrun eier, men systemet er ikke bygget slik. Det er de løpende pengene som kommer inn måned for måned som danner grunnlaget, ikke en engangsvurdering av alt hun til sammen har. Det gjør beregningen mer forutsigbar, men det betyr også at den følger Oddruns inntekt oppover og nedover dersom den endrer seg mens hun bor der, for eksempel dersom en tidsbegrenset leieinntekt opphører.

Hva skjer med huset når Oddrun flytter på sykehjem

Står huset til Oddrun tomt etter at hun har flyttet inn på sykehjem, må familien ta stilling til om det skal leies ut, selges, eller bare stå der til hun eventuelt dør. Leies det ut, blir leieinntekten en del av inntektsgrunnlaget for egenandelen, akkurat som annen inntekt. Selges huset, blir salgssummen formue, ikke inntekt, og påvirker dermed i utgangspunktet ikke egenandelen selv om den øker Oddruns totale formue betydelig. Har Oddrun ikke lenger overskudd til å følge opp den økonomiske siden selv, kan en fremtidsfullmakt gjøre at et av barna kan representere henne i praktiske spørsmål om huset og økonomien for øvrig.

Mange familier lander på å la huset stå tomt en stund før de bestemmer seg, rett og slett fordi flyttingen til sykehjem sjelden er den eneste store beslutningen som tas samtidig. Det koster imidlertid penger å la et hus stå ubebodd, med forsikring, oppvarming og vedlikehold som løper uansett, og disse kostnadene tas av Oddruns formue, ikke av inntekten hennes, og påvirker derfor heller ikke egenandelen direkte. Over tid er det likevel disse løpende kostnadene, mer enn selve egenandelen, som ofte tapper formuen mest.

Ektefellens økonomi: hvorfor den som blir hjemme ikke betaler for den andre

Har Oddrun en ektefelle som fortsatt bor hjemme, er det bare Oddruns egen inntekt som legges til grunn for egenandelen, ikke ektefellens. Dette prinsippet finnes nettopp for at den som blir boende hjemme, skal ha nok til å opprettholde en vanlig livsførsel, uten å måtte finansiere den andres sykehjemsopphold i tillegg til egne utgifter. Har ekteparet felles inntektskilder, som en felles utleiebolig, må kommunen likevel ta stilling til hvor stor andel av denne inntekten som reelt tilhører Oddrun.

Dette er en av de tingene mange ektefeller ikke tenker på før situasjonen er der: den som blir boende hjemme, mister verken pensjonen sin eller retten til å disponere fellesøkonomien fritt, bare fordi ektefellen har flyttet på institusjon. Det gjelder også dersom det er den hjemmeboende ektefellen som tradisjonelt har hatt lavest inntekt - vedkommende skal ikke plutselig måtte dekke mer av felles utgifter fordi den andres inntekt nå går til egenandel.

Når oppholdet likevel tærer på det som skal bli arv

Selv om egenandelen ikke tar av formuen direkte, kan et langt sykehjemsopphold likevel redusere det som en dag blir arv. Inntekten Oddrun ellers ville spart opp, går i stedet til egenandelen måned for måned, og over flere år blir dette betydelige summer. Har hun i tillegg løpende utgifter til en bolig hun ikke lenger bor i, forsikringer og vedlikehold, spises formuen sakte ned selv om selve egenandelsberegningen aldri rører den direkte. Vurderer familien å overføre verdier før et sykehjemsopphold blir aktuelt, er det verdt å lese gi bort verdier før sykehjem først, siden en forhastet gave kan skape andre problemer enn den løser.

Egenandelen har dessuten en øvre grense knyttet til hva et faktisk sykehjemsopphold koster kommunen, slik at ingen betaler mer enn den reelle kostnaden ved plassen sin. Poenget for familien er likevel ikke det ene vedtaket, men summen over tid: et opphold som varer i fem eller ti år, med inntekt som går til egenandel måned etter måned, utgjør til slutt en betydelig del av det som ellers ville stått igjen i boet.

Hva familien kan gjøre mens hun bor der

Det mest konkrete barna kan gjøre, er å sette seg inn i hva som faktisk inngår i inntektsgrunnlaget, og sørge for at eventuelle fradrag Oddrun har krav på, faktisk blir brukt i beregningen kommunen gjør. Er familien uenig i vedtaket om egenandel, kan det klages til kommunen og videre til Statsforvalteren innen fristen som står i vedtaksbrevet. Har familien spørsmål om hva som skal skje med det som er igjen den dagen Oddrun dør, kan det være verdt å sette opp eller oppdatere et testament med testamentbyggeren, slik at fordelingen er avklart uansett hvor mye eller lite som til slutt står igjen.

Det er også verdt å be om et skriftlig vedtak med begrunnelse dersom kommunen fastsetter egenandelen, ikke bare et brev med selve beløpet. Begrunnelsen viser hvilke inntektsposter som faktisk er lagt til grunn, og det er dette grunnlaget familien eventuelt må argumentere mot dersom de mener noe er regnet feil. Har Oddrun flere inntektskilder som endrer seg gjennom året, for eksempel utbytte fra aksjer eller varierende leieinntekt, bør barna følge med på at nye vedtak faktisk oppdateres når inntekten endrer seg, i stedet for at et gammelt anslag blir stående uendret år etter år. En kort telefon eller e-post til tildelingskontoret i kommunen når noe endrer seg, er ofte alt som skal til for å unngå både etterbetalingskrav og unødig høy egenandel i en periode. Barna trenger sjelden advokat for selve egenandelsspørsmålet, siden det er en forvaltningssak som løses gjennom kommunen og Statsforvalteren. Blir uenigheten mer omfattende, for eksempel om hva som skjedde med penger gitt bort i årene før innleggelsen, dekker en advokat med erfaring fra arv og eldrejuss gjerne den delen av saken for 3 000 til 5 000 kroner timen.

Kort oppsummert

• Sykehjem egenandel arv-frykten er reell, men egenandelen beregnes ut fra inntekt, ikke formue som sådan.
• Pensjon, renteinntekter og leieinntekter teller med i beregningsgrunnlaget, mens selve boligverdien i utgangspunktet ikke gjør det.
• Bor ektefellen fortsatt hjemme, er det bare den som er på sykehjem sin egen inntekt som legges til grunn.
• Over tid kan oppholdet likevel redusere det som blir arv, fordi inntekten som ellers ville blitt spart, går til egenandelen i stedet.
• Er familien uenig i vedtaket, kan egenandelen klages inn til kommunen og videre til Statsforvalteren.