Pensjonsord forklart: G, beholdning, delingstall og trygdetid

G: grunnbeløpet

G er en forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden. Etter folketrygdloven § 1-4 er det en beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og for størrelsen på dem. Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres hvert år med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.

I pensjon brukes G som mål. Du ser det i uttrykk som «7,1 G», som betyr 7,1 ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjeningen regnes bare av inntekt opp til 7,1 G. G har også betydning for garantipensjonen: ordinær sats gis blant annet til den som lever sammen med en ektefelle med årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, over to ganger grunnbeløpet, mens enslige får høy sats (§ 20-9). Hvor mange kroner én G er akkurat nå, ser du på nav.no. Beløpet endres hver 1. mai, og det er derfor ikke oppgitt her.

Pensjonsbeholdning

Pensjonsbeholdningen er summen av pensjonsopptjeningen din år for år (§ 20-4). Opptjeningen er 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt, opp til 7,1 G. Beholdningen reguleres hvert år i samsvar med lønnsveksten. Den er en sum du har spart opp, ikke en årlig pensjon.

Du kan få pensjonsopptjening også uten lønn, blant annet ved dagpenger, førstegangstjeneste og omsorgsarbeid. Er det feil i opptjeningen, kan du få den rettet, se rette feil i pensjonsopptjeningen.

Delingstall

Delingstallet er tallet Nav deler beholdningen på for å finne den årlige pensjonen. Det er laget ut fra hvor lenge folk i ditt årskull forventes å leve fra den alderen du tar ut pensjonen. Delingstallet er høyere ved tidlig uttak og lavere ved sent uttak (§ 20-13).

To ting følger av dette. Den ene er at samme beholdning gir mindre årlig pensjon hvis du tar ut tidlig, fordi pensjonen skal fordeles over flere år. Den andre er levealdersjustering: Lever årskullene lenger, blir delingstallene høyere fra ett årskull til det neste, og pensjonen blir lavere ved samme uttaksalder.

Trygdetid

Trygdetid er tiden du har vært medlem av folketrygden med rett til ytelser. Etter § 20-10 regnes den fra du fyller 16 år til og med det året du fyller 66. Trygdetiden brukes til å fastsette garantipensjonen, ikke inntektspensjonen. Du må ha minst fem års trygdetid for å ha rett til garantipensjon, og full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Er trygdetiden kortere, blir garantipensjonen tilsvarende mindre.

Trygdetid betyr altså ikke antall år du har jobbet. Det er årene du har vært medlem, og som regel er du medlem så lenge du bor eller jobber i Norge. Det er også et vilkår at du er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid.

Andre ord du møter

Inntektspensjon er den delen av alderspensjonen som bygger på beholdningen din. Garantipensjon er et tillegg til dem som har liten eller ingen opptjent pensjon (§ 20-3). Uttaksgrad er hvor stor del av pensjonen du tar ut, fra 20 til 100 prosent. Regulering er den årlige justeringen fra 1. mai. Pensjon under utbetaling reguleres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, mens beholdningen følger lønnsveksten.

Hvordan garantipensjon virker, er forklart i artikkelen om garantipensjon og minstepensjon.

Kort oppsummert

• G er grunnbeløpet, som Kongen fastsetter og som reguleres hver 1. mai.
• Pensjonsbeholdningen er summen av opptjeningen din, og den reguleres med lønnsveksten.
• Delingstallet gjør beholdningen om til årlig pensjon. Det er høyere ved tidlig uttak og endres mellom årskull.
• Trygdetiden er årene du har vært medlem fra 16 til og med 66 år, og avgjør garantipensjonen: minst fem år for rett, 40 år for full sats.
• Uttaksgrad, inntektspensjon og garantipensjon er andre ord du møter i prognosen og vedtaket.