§ 20-10. Garantipensjon: trygdetid og vilkår

Paragrafen sier at garantipensjonen avhenger av trygdetid, altså tid som medlem med rett til ytelser fra pensjonskapitlene. Telleperioden går fra fylte 16 år og til og med det året du fyller 66. Tid regnes med også om du allerede har tatt ut hel eller delvis pensjon. Har du minst fem års trygdetid til sammen, rundes den av til nærmeste hele år.

Andre ledd setter to grenser. Uten fem års trygdetid har du ikke rett til garantipensjon. Full garantipensjon krever 40 års trygdetid, og med kortere trygdetid blir pensjonen tilsvarende mindre. Eksempel (bare roller): en person med mindre enn fem års trygdetid har ikke rett til garantipensjon, mens en med tid over grensen, men under 40 år, får en redusert pensjon. Tredje ledd sier at trygdetiden regnes med fra utløpet av det året skatteoppgjøret for året er ferdig.

Resten av paragrafen har særregler. Er du uføretrygdet på grunn av yrkesskade ved fylte 67 år, får du full garantipensjon for den delen av alderspensjonen som svarer til uføregraden fra yrkesskaden, uten hensyn til trygdetidskravene i første og andre ledd. Femte ledd krever at du er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid. Hadde du rett til uføretrygd ved 67 år, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden i uføretrygden. Endringer i medlemskap som påvirker pensjonen, gir omregning, og departementet gir forskrifter med nærmere regler om dette.

Paragrafen henger tett sammen med de nærmeste paragrafene i kapitlet. Paragraf 20-9 fastsetter satsene som gjelder ved 67 år for full trygdetid, og § 20-11 sier at garantipensjonen omregnes til en egen beholdning når pensjonen tas ut. Paragraf 20-14 regulerer selve uttaket. Både § 13-2 om særfordeler ved yrkesskade og § 20-18 om regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner viser hit.