§ 20-4. Pensjonsbeholdning: slik spares alderspensjonen opp

Pensjonsbeholdningen er den oppsparte pensjonen din. Hvert år legges det til ny opptjening, og summen er grunnlaget for inntektspensjonen. Paragrafen lister opp de fem kildene til opptjening: pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, dagpenger, antatt inntekt ved uføretrygd og omsorgsarbeid. Hver kilde har sin egen paragraf i kapittelet.

Det er et tak. Årlig opptjening fra de fire første kildene kan ikke bli høyere enn 18,1 prosent av 7,1 ganger grunnbeløpet. Man bruker gjennomsnittlig grunnbeløp for kalenderåret. Inntekt over taket gir altså ikke mer pensjon. Omsorgsarbeid er ikke med i taket.

Opptjeningen for et år oppreguleres med lønnsvekst. Den legges til beholdningen når skattefastsettingen for det året er ferdig. Deretter reguleres hele beholdningen hvert år i takt med lønnsveksten, se § 20-18. Det betyr at oppspart pensjon holder verdien i forhold til lønnsutviklingen fram til uttak.

De ulike kildene har egne regler. Pensjonsgivende inntekt gir 18,1 prosent av inntekten, men bare opp til taket, se § 20-5. Førstegangstjeneste på minst seks måneders sammenhengende tjeneste gir opptjening, og for tolv måneder tilsvarer den 18,1 prosent av 2,5 ganger grunnbeløpet, se § 20-6. Dagpengemottakere får opptjening etter § 20-7, og opptjening etter § 20-5 for samme tidsrom trekkes fra. Uføretrygdede får opptjening på antatt inntekt, se § 20-7a. Omsorgsarbeid gir opptjening tilsvarende 18,1 prosent av 4,5 ganger grunnbeløpet, se § 20-8.

Beholdningen får betydning når pensjonen tas ut. Både uttaksreglene i § 20-14 og reglene om garantipensjonens beholdning i § 20-11 viser tilbake til denne paragrafen. Den henger også sammen med § 20-3 om hvordan alderspensjonen er satt sammen.