§ 20-13. Delingstall i alderspensjonen: slik fastsettes de

Delingstallet er tallet som gjør pensjonsbeholdningen din om til en årlig pensjon. Det henger tett sammen med hvor lenge folk i ditt årskull ventes å leve. Paragrafen sier hvordan tallene lages, og hvem som lager dem. Tallene blir låst for et årskull det året kullet fyller 61 år. Da ligger de fast, også om du ikke tar ut pensjon før mange år senere.

Grunnlaget er forventet gjenstående levetid. Den regnes ut fra hvor mange personer i eldre årskull som døde de siste ti årene, og så tas det gjennomsnitt av dette. Det tas også høyde for at noen dør før de rekker å ta ut pensjon. I tillegg inngår lønnsvekst, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Lønnsveksten brukes også som diskonteringsrente. Det er renten som gjør framtidige beløp om til verdi i dag. Hvordan lønnsveksten fastsettes, står i reguleringsreglene i § 20-18.

Delingstall finnes først for hele år, for eksempel for 67 år. Mellom to hele år finner man månedlige tall ved jevn overgang (lineær interpolering). Eksempel: en pensjonist som starter uttaket midt mellom to aldre, får et tall midt mellom de to nærmeste tallene. Tallene oppgis med to desimaler. Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter dem, og departementet kan gi utfyllende regler i forskrift.

Delingstallet brukes flere steder i nabobestemmelsene. Endres pensjonsgraden, ganges inntektspensjonen med delingstallet på endringstidspunktet, se § 20-16. Ny opptjening etter uttak regnes om til årlig pensjon med delingstallet på omregningstidspunktet, se § 20-17. Ved uttak bygger pensjonen på beholdningen den dagen, se § 20-14. Levealdersjusteringen i § 20-12 betyr at den enkeltes pensjon justeres ved uttak for endringer i befolkningens levealder. Delingstallene er den rekneregelen som fører dette inn i pensjonen din.