§ 20-9. Garantipensjon: ordinær og høy sats

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Garantipensjonen har to satser, ordinær og høy.
Ordinær sats gjelder ved ektefelle eller samboer med visse ytelser, eller ved inntekt over to ganger grunnbeløpet.
Alle andre får høy sats, og Kongen fastsetter satsene hvert år.

Lovteksten ordrett

§ 20-9. Garantipensjon – satser

Garantipensjonen fastsettes med en ordinær og en høy sats som gjelder ved 67 år for ugradert pensjon med full trygdetid.

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle

som får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, eller
som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5, skal bestemmelsen i andre ledd også gjelde for samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Garantipensjon ytes også med ordinær sats når samboeren får omstillingsstønad etter kapittel 17 eller pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A. Det samme gjelder dersom pensjonistens samboer mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024.

Personer som ikke omfattes av andre eller tredje ledd, skal ha garantipensjon med høy sats.

Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjon, se § 20-18.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 20-9

Hva betyr dette?

Garantipensjon er en minstepensjon (et sikkerhetsnett for dem som har opptjent lite). Den finnes i to satser, ordinær og høy. Satsene er definert for en pensjon som tas ut fullt fra fylte 67 år og som har full trygdetid. Trygdetid er tiden du har vært medlem av trygden, og § 20-10 forklarer hvordan den telles. Når pensjonen tas ut, gjøres garantipensjonen om til en egen beholdning etter § 20-11.

Hvilken sats du får, avhenger av situasjonen din. Ordinær sats gis hvis du bor sammen med en ektefelle som mottar for eksempel uføretrygd eller alderspensjon. Den gis også hvis din egen årlige inntekt, medregnet kapitalinntekt, overstiger to ganger grunnbeløpet. Alle som ikke havner i disse gruppene, får høy sats. Grunnbeløpet er en fast regnestørrelse i folketrygden.

Samboere likestilles med ektefeller når de har bodd sammen i tolv av de siste atten månedene. I tillegg gjelder de som allerede er likestilt etter § 1-5: registrert partnerskap regnes som ekteskap, og to ugifte som deler eller har delt barn, eller som en gang var gift, regnes som samboerpar. Ordinær sats gis også når samboeren mottar omstillingsstønad eller visse andre ytelser. Omstillingsstønadens størrelse er regulert i § 17-6. Loven nevner også overgangsstønad etter § 16-7 og § 17-6 slik reglene var før 1. januar 2024, men § 16-7 er nå opphevet. Ordningen med avtalefestet pensjon har en egen bestemmelse om pensjonspoeng i § 3-19.

Satsene står ikke i loven. Kongen fastsetter dem hvert år sammen med reguleringen (den årlige justeringen) av alderspensjon. Etter § 20-18 følger garantipensjonssatsene samme regulering som pensjoner under utbetaling, det vil si et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, med virkning fra 1. mai. Blir utbetalt hel alderspensjon lavere enn garantipensjonssatsen du har rett til, betales differansen ut som et tillegg.

Eksempel: En pensjonist bor sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon. Pensjonisten får ordinær sats. En pensjonist som bor alene og har inntekt under to ganger grunnbeløpet, får høy sats.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →