Kort oppsummert: - Den gamle opptjeningsmodellen (folketrygdloven kapittel 19) gjelder i hovedsak for personer født 1943–1953. - Den nye opptjeningsmodellen (folketrygdloven kapittel 20) bygger på en «pensjonskonto», der du tjener opp en fast prosentandel av inntekten din hvert år. - Personer født 1954–1962 får en blanding av gammel og ny modell, forholdsmessig fordelt etter fødselsår. - Personer født 1963 eller senere følger fullt ut den nye modellen.

Den gamle modellen: pensjonspoeng og kapittel 19

Den eldre opptjeningsmodellen, regulert i folketrygdlovens kapittel 19, bygger på et system med såkalte pensjonspoeng. I korte trekk fikk man poeng for hvert år man hadde pensjonsgivende inntekt, og poengene ble beregnet ut fra forholdet mellom inntekten din og folketrygdens grunnbeløp det aktuelle året. Ved beregning av selve pensjonen ble det i utgangspunktet lagt vekt på et utvalg av de beste inntektsårene i karrieren, fremfor et gjennomsnitt av absolutt alle år.

Denne modellen gjelder i hovedsak for personer født i årene 1943 til 1953, som i hovedsak fikk sin pensjon beregnet etter disse eldre reglene, selv om enkelte elementer fra reformen etter hvert også har påvirket beregningen for disse årskullene.

Den nye modellen: pensjonskonto og kapittel 20

Den nyere opptjeningsmodellen, som følger av folketrygdlovens kapittel 20, bygger på et helt annet prinsipp: en pensjonskonto. Her tjener du opp en fast prosentandel av den pensjonsgivende inntekten din hvert eneste år gjennom yrkeslivet – ikke bare i noen utvalgte «beste år» slik som i det gamle systemet. Denne prosentandelen ligger på rundt 18,1 prosent av inntekten din, opp til en øvre grense.

Fordelen med denne modellen er at den er mer direkte og lettere å følge med på – hvert år med inntekt bidrar til kontoen din, og du kan i prinsippet følge utviklingen av egen pensjonsbeholdning underveis i karrieren, litt på samme måte som en sparekonto som bygges opp år for år.

Overgangen: årskullene 1954 til 1962

Mellom det gamle og det nye systemet finnes det en gruppe årskull som verken følger rent gammel eller rent ny modell, men en kombinasjon av begge. Dette gjelder personer født mellom 1954 og 1962. For disse årskullene beregnes pensjonen forholdsmessig ut fra en blanding av gamle og nye regler, hvor andelen som beregnes etter hver av modellene avhenger nøyaktig av hvilket år man er født i.

Jo nærmere 1954 man er født, desto større andel av pensjonen beregnes typisk etter de gamle reglene. Jo nærmere 1962 man er født, desto større andel beregnes etter de nye reglene. Et årskull midt i denne perioden, som for eksempel de født i 1957, får dermed en bestemt fordeling mellom gammel og ny modell, som er forskjellig fra fordelingen som gjelder for naboårskullene.

Fullt nytt system fra 1963

Fra og med årskullet født i 1963 gjelder den nye opptjeningsmodellen fullt ut, uten noe innslag av det gamle poengsystemet. Dette årskullet, og alle senere årskull, har med andre ord hele sin alderspensjon beregnet etter pensjonskontoprinsippet i kapittel 20, gjennom hele sin yrkeskarriere.

Hvorfor har Norge to systemer parallelt?

Bakgrunnen for denne todelingen ligger i selve pensjonsreformen. Man kunne i teorien ha innført det nye systemet fra én bestemt dato for absolutt alle, uavhengig av alder – men det ville i praksis ha endret spillereglene brått og betydelig for personer som allerede var godt inne i karrieren, eller nær pensjonsalder, og som i mange år hadde innrettet seg etter det gamle systemet. I stedet valgte man en gradvis overgang, hvor eldre årskull i stor grad beholder det gamle systemet, mens yngre årskull gradvis går over til det nye – med en overgangsperiode i midten for å unngå brå og urimelige hopp mellom generasjonene.

Hva betyr dette for deg?

Hvilken modell som gjelder for deg, er ikke noe du kan velge selv – det følger automatisk av fødselsåret ditt. Det viktigste å ta med seg er at reglene faktisk er forskjellige avhengig av når du er født, og at det derfor kan være lurt å sette seg inn i nøyaktig hvilken modell, eller kombinasjon av modeller, som gjelder for din årgang før du planlegger pensjonsuttaket ditt i detalj.

Hvordan slår modellene ulikt ut for deltid og ujevn inntekt?

En praktisk forskjell mellom de to modellene handler om hvordan de håndterer år med lav eller ingen inntekt, for eksempel på grunn av deltidsarbeid, arbeidsledighet eller andre opphold i yrkeslivet. I det gamle systemet, hvor beregningen i stor grad bygde på et utvalg av de beste inntektsårene, kunne enkelte svakere år i praksis telle mindre med i den endelige beregningen, siden det var toppårene som ble vektlagt tyngst. I det nye systemet med pensjonskonto teller derimot hvert eneste år isolert sett, og bidrar til kontoen basert på nøyaktig hva du tjente det året – verken mer eller mindre.

Dette betyr at et yrkesliv med mye variasjon, for eksempel med flere år i redusert stilling blandet med år i full jobb, kan gi et noe annet utslag i det nye systemet enn det ville gjort i det gamle, avhengig av nøyaktig hvordan inntekten din har svingt gjennom karrieren.

Hva med selvstendig næringsdrivende og frilansere?

Begge opptjeningsmodellene bygger på pensjonsgivende inntekt, noe som i utgangspunktet også omfatter inntekt fra egen næringsvirksomhet, ikke bare ordinær lønnsinntekt. Har du drevet for deg selv gjennom deler av karrieren, vil denne inntekten dermed telle med i opptjeningen din på samme prinsipielle måte som lønnsinntekt, uavhengig av om du følger det gamle, det nye, eller en kombinasjon av begge systemene.