Kan pårørende få innsyn i vergemålssaken til mor?

Hvem som har innsyn og hvem som ikke har det

Innsyn i en vergemålssak er et spørsmål om hvem som er part. Retten til å se dokumentene tilhører parten. Mor, som saken gjelder, er part. Statsforvalteren har dessuten taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 om det som gjelder hennes personlige forhold, og det omfatter helse, økonomi og familieforhold. Vergemålssaker består nesten bare av slike opplysninger.

Det betyr at en pårørende som verken er part eller har samtykke fra mor, i utgangspunktet ikke kan få se dokumentene. Barnebarn, svigerbarn, tanter og onkler hører til denne gruppen.

Når pårørende likevel blir part

Vergemålsloven § 56 sier hvem som kan begjære vergemål: personen selv, ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, vergen hvis personen har verge fra før, og behandlende lege. En pårørende fra gruppen ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken som begjærer vergemål, blir part i saken. De som hører til samme gruppe, kan også senere tre inn som part selv om de ikke begjærte noe.

Som part har de innsynsrett etter forvaltningsloven § 18, med de unntakene som gjelder for helseopplysninger og andre forhold som ikke bør meddeles videre. Dette er en hovedregel med unntak, og statsforvalteren vurderer hvert dokument.

Underretning er ikke det samme som innsyn

Nære familiemedlemmer har en annen rettighet, som ikke krever at de er part. Når det er begjært vergemål, skal statsforvalteren underrette ektefelle eller samboer og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. De skal også underrettes om avgjørelsen, om klage og om begjæring om endring av vergemålet. Finnes ingen slike nære familiemedlemmer, underrettes foreldrene (§ 60).

Mor kan be om at statsforvalteren lar være å underrette en fraseparert ektefelle, barn over 18 år og foreldre. Det kan også gjøres unntak hvis det er nødvendig for å verne om liv eller helse. En underretning gir deg beskjed om at noe skjer og hvordan det endte. Den gir ikke automatisk rett til å lese legeerklæringer og samtalenotater.

Hva vergen kan fortelle

Når vergen er oppnevnt, har vergen selv taushetsplikt om det vedkommende får vite i oppdraget (§ 46). Det er likevel to viktige unntak. Det at mor har verge, og hvem vergen er, er ikke taushetsbelagt. Og hvis mor ikke selv kan uttrykke sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i større utstrekning enn det som må antas å være hennes ønske.

Loven skiller mellom to ting: opplysninger om at vergemålet finnes og hvem som er verge kan alle få, mens rammene for vergeoppdraget kan gjøres kjent bare for dem som har hjemmel i lov til å motta slike opplysninger, eller hvis det er nødvendig av hensyn til personen selv eller for å sikre at oppdraget kan utføres godt.

Hvis mor ikke kan samtykke

Er mor ikke i stand til å samtykke, forsvinner ikke mulighetene. Pårørende i gruppen i § 56 kan tre inn som part, og taushetsplikten hos vergen viker i den grad det må antas å være mors ønske at familien får vite. Ønsker du innsyn i hva vergen gjør med pengene, kan du melde bekymringen til statsforvalteren, som fører tilsyn med vergene og kan ta saken opp med vergen. Har du kritikk mot vergen, er reglene om klage omtalt i artikkelen om klage på vergen.

Kort oppsummert

• Pårørende er ikke automatisk part i vergemålssaken til mor, og statsforvalteren har taushetsplikt.
• Ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken kan begjære vergemål eller tre inn som part, og får da innsynsrett.
• Nære familiemedlemmer skal underrettes om begjæring, avgjørelse og klage, men det er ikke det samme som innsyn.
• Pårørende kan få innsyn med mors samtykke, og vergens taushetsplikt gjelder ikke i større utstrekning enn mor ville ønsket.
• Skal pårørende få innsyn i vergemålssaken, er det partsstatus eller mors samtykke som åpner for det.