Kan en oppdragsgiver velge bort frilansere på grunn av etnisitet?

Loven dekker mer enn fast ansatte

Mange frilansere tror at diskrimineringsvernet er for dem som har arbeidsavtale. Slik er det ikke. Paragraf 2 slår fast at loven gjelder på alle samfunnsområder, og arbeidslivet er ett av dem.

I tillegg har § 29 en uttrykkelig regel. Forbudene gjelder alle sider av et arbeidsforhold, og første ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. Det betyr at en bedrift som velger hvilken frilanser den skal bruke, må følge de samme reglene som når den ansetter.

Den som blir valgt bort fordi hun har en annen hudfarge, et utenlandsk navn eller en aksent, er altså beskyttet. Det samme gjelder mange andre grunnlag, som religion, kjønn og funksjonsnedsettelse.

Hva etnisitet omfatter

Etter § 6 er diskriminering på grunn av etnisitet forbudt, og med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet gjelder også eksisterende, antatte, tidligere og fremtidige forhold. Det rammer altså også den som oppdragsgiver bare tror har en annen bakgrunn. Det gjelder videre tilknytning til en annen person: Hvis en frilanser velges bort fordi partneren har en bestemt bakgrunn, er det beskyttet.

Både direkte og indirekte forskjellsbehandling er forbudt. Direkte forskjellsbehandling betyr at du blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon på grunn av et vernet forhold. Indirekte forskjellsbehandling betyr at et tilsynelatende nøytralt krav rammer en gruppe hardere, for eksempel et krav om at alle oppdrag skal utføres av personer «med norsk som morsmål» når oppdraget ikke krever det.

Hva med kundenes ønsker

Et vanlig argument er at «kunden vil ikke ha» en bestemt frilanser, eller at oppdragsgiveren ikke tror kundene vil like det. Slike begrunnelser løser sjelden problemet.

Forskjellsbehandling er bare lovlig hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 9. Andres fordommer er normalt ikke et saklig formål. Et språkkrav kan være saklig når oppdraget faktisk krever det, for eksempel oversettelse til norsk eller kundekontakt på norsk, men da må kravet stå i forhold til oppdraget og ikke bare være en måte å sortere på.

Er det oppdragsgiver selv som har instruert andre om å velge bort bestemte personer, rammes også det av forbudet mot å instruere om diskriminering i § 15.

Slik reagerer du

Ta vare på alt som er skriftlig: e-poster, meldinger, avtaler, tilbud og porteføljen din. Skriv ned hva som er sagt muntlig, med dato og hvem som sa det. Spør gjerne skriftlig om begrunnelsen for avslaget, og hvem som fikk oppdraget.

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Klagen er gratis. Det gjelder også når oppdragsgiveren har valgt og behandlet deg som selvstendig næringsdrivende. Nemnda kan gi oppreisning ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. Erstatning fra nemnda er bare mulig i enkle saker der nemnda er enstemmig.

Du kan også gå til tingretten. Veien fra mistanke til vedtak er beskrevet i artikkelen om å bli diskriminert på jobben, og valget mellom nemnd og domstol i en egen artikkel.

Bevisbyrden gjelder også deg. Du må legge fram omstendigheter som gir grunn til å tro at du ble valgt bort på grunn av etnisitet. Da må oppdragsgiver sannsynliggjøre at det ikke skjedde, jf. § 37.

I arbeidsforhold er den som har ansvaret, ansvarlig selv om ingen kan bebreides. Det gjelder også ved valg og behandling av selvstendige. Nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake.

Når oppdragsgiver ikke er arbeidsgiver

Rekkevidden av § 29 avhenger av om oppdragsgiver opptrer som arbeidsgiver for deg, og den rekkevidden kan det være tvil om. I tillegg gjelder loven på alle samfunnsområder, så diskriminering av en selvstendig som leverer en tjeneste, kan også rammes av de generelle forbudene. Er frilansen i realiteten ansatt, for eksempel fordi du jobber fast for én kunde, er du kanskje arbeidstaker med fulle rettigheter. Det er behandlet i artikkelen om frilansere og arbeidstakerstatus.

Kort oppsummert

• Oppdragsgivere kan ikke velge bort frilansere og selvstendige på grunn av etnisitet, og det gjelder også ved direkte og indirekte forskjellsbehandling.
• Etnisitet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
• Kundens ønsker er normalt ikke et saklig formål som kan rettferdiggjøre forskjellsbehandlingen.
• Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda, som kan gi oppreisning ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendige.