Frilanser med én kunde i tre år – er jeg egentlig ansatt?
Frilanser eller ansatt er spørsmålet Nikolaus begynte å stille seg selv etter tre år der han fakturerte det samme selskapet hver eneste måned, satt på fast kontorplass der, fulgte deres arbeidstider og rapporterte til samme leder som de fast ansatte gjorde. Loven ser ikke på hva kontrakten kaller forholdet, den ser på hvordan det faktisk fungerer i praksis. Er du underlagt arbeidsgiverens styring og kontroll, bruker deres utstyr og lokaler, og har ikke reell mulighet til å ta oppdrag for andre samtidig, kan du i realiteten være arbeidstaker uansett hva fakturaene sier. Det gir deg rettigheter frilansstatusen ikke gir, men det gir også oppdragsgiveren plikter selskapet kanskje aldri har budsjettert med.
Momentene loven faktisk ser på, ikke hva fakturaen kaller deg
Det avgjørende er ikke hva Nikolaus og oppdragsgiveren kalte forholdet på papiret, men hvordan arbeidet faktisk foregikk. Sentrale momenter er om du er underlagt noen andres styring og kontroll over hvordan og når arbeidet utføres, om du stiller din egen arbeidskraft personlig til rådighet i stedet for å kunne sette bort oppdraget til andre, om du bruker oppdragsgiverens utstyr og lokaler, og om du reelt sett har mulighet til å ta oppdrag for andre samtidig. Nikolaus krysset av på nesten alle disse punktene: fast kontorplass, fast arbeidstid, egen e-postadresse hos selskapet, og ingen andre kunder han fakturerte i løpet av de tre årene. At kontrakten kalte ham «selvstendig konsulent», veide lite opp mot hvordan hverdagen faktisk så ut, og det var nettopp gapet mellom kontraktens ord og hverdagens realitet som til slutt fikk ham til å ta saken opp med ledelsen. Et annet moment retten og Arbeidstilsynet ser på, er hvem som bærer den økonomiske risikoen: en reell selvstendig næringsdrivende investerer i eget utstyr, tar oppdrag med varierende inntjening, og kan tape penger på et dårlig prosjekt, mens Nikolaus fikk fast månedlig honorar uansett hvor mye eller lite han hadde å gjøre den aktuelle måneden.
Hva du kan kreve hvis du i realiteten er arbeidstaker
Blir forholdet vurdert som et arbeidsforhold, følger flere rettigheter automatisk med, uavhengig av hva som opprinnelig sto i oppdragsavtalen. Du har krav på skriftlig arbeidsavtale som beskriver lønn, arbeidstid og andre sentrale vilkår, og oppsigelsesvernet i loven gjelder fullt ut, med den vanlige gjensidige oppsigelsesfristen på en måned som utgangspunkt. Arbeidsgiveren skal også ha meldt deg inn i en pensjonsordning etter OTP-loven dersom omfanget av ansettelsen tilsier det, og tegnet yrkesskadeforsikring for deg på samme måte som for de fast ansatte kollegene dine. Nikolaus begynte å samle dokumentasjon, timelister, e-poster om arbeidstid, og beskjeder fra sjefen om ferieavvikling, nettopp fordi denne typen bevis er det som til slutt avgjør om kravene faktisk kan gjøres gjeldende. Han tok også vare på julebordinvitasjoner og interne meldinger der han ble omtalt som en del av teamet, ikke som en ekstern leverandør, siden også slike detaljer teller med når helhetsbildet av forholdet skal tegnes.
Risikoen ligger tyngst hos oppdragsgiveren, ikke hos deg
Blir forholdet omklassifisert i etterkant, er det som regel oppdragsgiveren som sitter med den tyngste regningen, ikke Nikolaus. Selskapet kan bli møtt med krav om etterbetalt feriepenger, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for hele perioden forholdet reelt sett var et arbeidsforhold, ikke bare fra det tidspunktet spørsmålet ble reist. Dette er nettopp grunnen til at useriøse oppdragsgivere av og til utnytter frilansere bevisst, mens seriøse selskaper som havner i denne situasjonen som oftest har gjort det av ren organisatorisk latskap, ikke ond vilje. Nikolaus opplevde selv at ledelsen ble mer lydhør da han forklarte hvilken økonomisk risiko selskapet selv satt med, enn da han bare argumenterte for sine egne rettigheter. Enkelte selskaper velger derfor å rydde opp frivillig så snart spørsmålet reises, rett og slett fordi kostnaden ved å ordne det ryddig fra nå av er langt lavere enn kostnaden ved å bli møtt med et fullt etterbetalingskrav flere år tilbake i tid dersom saken havner hos en advokat eller Arbeidstilsynet.
Hvorfor mange velger å organisere seg gjennom eget AS i stedet
En vanlig løsning for konsulenter som havner tett på en enkelt kunde over tid, er å levere oppdraget gjennom eget aksjeselskap i stedet for som privatperson, fordi et AS mellom deg og oppdragsgiveren gjør arbeidstakervurderingen tydeligere for begge parter. Det løser ikke alt automatisk, for har oppdragsgiveren i praksis fortsatt full styring over arbeidet ditt dag for dag, kan vurderingen fortsatt lande på arbeidstaker uansett selskapsform rundt avtalen. Det som derimot hjelper mest i praksis, er å faktisk ha flere kunder samtidig, og å sørge for at oppdragsavtalen beskriver et avgrenset prosjekt med start og slutt, ikke en løpende, tidsubestemt tilknytning som ligner mer og mer på et vanlig ansettelsesforhold for hvert år som går. Nikolaus endte selv med å registrere et enkeltpersonforetak i første omgang, men tok samtidig inn en ny kunde nummer to bevisst, nettopp for å styrke sin egen sak som reelt selvstendig.
Kort oppsummert
- Loven ser på hvordan arbeidet faktisk foregår, ikke hva kontrakten eller fakturaen kaller forholdet.
- Blir du vurdert som arbeidstaker, følger krav på skriftlig arbeidsavtale, oppsigelsesvern og pensjonsinnskudd automatisk med.
- Oppdragsgiveren bærer normalt den tyngste økonomiske risikoen ved en omklassifisering, med krav om etterbetaling tilbake i tid.
- Flere kunder samtidig og et avgrenset, tidsbestemt oppdrag styrker din stilling som reelt selvstendig frilanser.