Kan odelsberettiget arving kreve å overta gården i skiftet?

Retten til å overta gården i skiftet

Arveloven § 108 sier at en arving som har odels- eller åsetesrett, kan kreve å få overta den eiendommen som retten er knyttet til, på skiftet. Henvisningen går til odelsloven §§ 19 og 51. Odelsloven § 19 sier at odelsrett kan gjøres gjeldende på skifte, og § 51 definerer åsetesretten.

Rettigheten er sterkere enn vanlig overtakelse etter § 104. I utgangspunktet trenger du ikke vise gode grunner, og de andre arvingene kan ikke stoppe deg ved å si nei. Har du retten, kan du kreve eiendommen utlagt til deg.

Retten gjelder bare for eiendommen som retten er knyttet til. Hva som regnes som odelsjord, og hvem som har odelsrett, er regulert i odelsloven. For det generelle kan du lese hva odelsrett er.

Odelsrett og åsetesrett er to ulike ting

Åsetesrett etter odelsloven § 51 gjelder når eieren av odelsjord eller odlingsjord dør og jorda går i arv til etterkommerne hans. Én av dem har rett til å få jorda utlagt til seg ved skiftet. Retten gjelder ikke en sameieandel, bortsett fra når resten av eiendommen er eid av ektefellen eller samboeren til arvelateren.

Hvem som har best åsetesrett, avgjøres etter reglene i odelsloven § 12: Blant etterkommerne går eldre søsken foran yngre, med sin egen linje, uavhengig av kjønn. Har den med best åsetesrett ikke best odelsrett, går den med best odelsrett foran.

Den som overtar som åsetesarving, får samme bo- og driveplikt som er regulert i konsesjonsloven § 5 annet ledd og jordloven § 8 første ledd. Åsetesrett på et gårdsbruk er et eget tema.

Hva du betaler for å overta

Eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett, verdsettes etter reglene i odelsloven, ikke etter de vanlige reglene i arveloven. Det kan gi en lavere pris enn det markedet ville gitt.

For åsetesrett sier odelsloven § 56 at du har krav på at det ved skjønn blir fastsatt en overtakelsespris som er rimelig etter forholdene. Verdsettelsen skal gjøres med særlig tanke på at du skal klare å bli sittende med eiendommen. Er det gjeld i boet, skal taksten minst svare til gjelden. Åsetestaksten kan aldri settes høyere enn verdien ved odelstakst. Verdsettelse ved odelstakst bygger på den bruken av eiendommen som er naturlig og påregnelig, og som lar seg forene med at eiendommen hovedsakelig brukes til landbruk.

Overtar du mer enn arven din, skal du betale mellomlegget til boet, jf. arveloven § 107. Kreditorer som ikke kan få dekning på annen måte, får etter § 108 tredje ledd et krav mot den odelsberettigede arvingen med pant i eiendommen så langt taksten rekker.

Frist og tap av retten

Ved offentlig skifte kan tingretten eller bostyreren sette en frist på inntil seks måneder for arvinger med odels- eller åsetesrett til å melde fra om de krever å overta. Den som ikke melder fra innen fristen, taper retten til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til.

Overfører boet eiendommen til en som har dårligere odelsprioritet, blir den som ikke ga melding, stående etter erververen og dennes linje i odelsrekken. Det kan få stor betydning for flere generasjoner.

Venter du med å melde fra, risikerer du dermed å miste retten. Se også frister i odelssaker.

Når retten kan settes til side

Loven har en sikkerhetsventil. Krever en odelsberettiget eiendommen utlagt på skifte, og dette ville være klart urimelig overfor en annen arving med dårligere odelsrett, kan retten ta en annen avgjørelse. Saken behandles da som et søksmål. Det følger av odelsloven § 21.

Selger du eiendommen innen ti år med en betydelig gevinst, kan en medarving kreve etteroppgjør etter odelsloven § 57. Kravet må fremmes innen seks måneder etter tinglysingen av skjøtet.

Kort oppsummert

• En arving med odels- eller åsetesrett kan kreve å overta eiendommen på skiftet, etter arveloven § 108.
• Retten gjelder uten krav om gode grunner, men eldre søsken går foran yngre.
• Prisen settes etter odelsloven, og åsetestaksten kan ikke settes høyere enn odelstaksten.
• Ved offentlig skifte kan det settes en frist på inntil seks måneder for å melde fra.
• Retten kan settes til side hvis den er klart urimelig overfor en annen arving.