Hvorfor er åsetestakst lavere enn markedsverdi?
Tanken bak åsetestakst er praktisk og økonomisk: skal en gård kunne overtas av neste generasjon og drives videre, kan ikke prisen være den samme som om eiendommen ble solgt fritt i markedet til en utenforstående kjøper. Markedsverdien på landbrukseiendom kan i mange tilfeller ligge langt over det driften på gården faktisk kaster av seg, noe som gjør det urealistisk for en enkelt arving å finansiere en overtakelse til full pris — særlig når vedkommende samtidig skal betale ut søsken som ikke overtar.
Åsetestakst løser dette ved å sette en pris basert på landbruksverdien, altså hva eiendommen er verdt som driftsgrunnlag for jord- og skogbruk, fremfor hva den ville vært verdt solgt som fritidseiendom, boligtomt eller til andre formål utenfor landbruket. For Leif betyr dette at prisen han skal betale for gården, og dermed også det han skylder søsknene sine i utløsning, blir betydelig lavere enn om eiendommen skulle vært taksert til full markedsverdi.
Uten en slik ordning ville trolig langt færre gårder blitt overtatt og drevet videre av neste generasjon — mange ville i stedet blitt solgt ut av familien rett og slett fordi arvingene ikke hadde råd til å overta til markedspris, selv med god vilje og ønske om å drive gården videre.
Hva innebærer dette i praksis for søsken som ikke overtar?
For søsken som ikke selv overtar gården, betyr åsetestakst at de får utbetalt sin andel basert på en lavere verdi enn eiendommens fulle markedspris. Dette kan oppleves urettferdig for den som ikke overtar, særlig hvis gården i realiteten ville vært verdt betydelig mer solgt på det åpne markedet. Samtidig er dette selve poenget med ordningen — den prioriterer at gården kan holdes samlet og drives videre, fremfor at hver arving skal få mest mulig kroner og øre ut av boet.
Leif sine søsken må derfor akseptere at deres del av arven, når den regnes ut fra en gårdsovertakelse med åsetestakst, blir mindre enn om gården hadde blitt solgt fritt i markedet og overskuddet delt likt. I mange familier kompenseres dette til en viss grad gjennom andre disposisjoner, som fordeling av andre eiendeler eller midler i boet, men selve prinsippet om lavere takst ved familieovertakelse ligger fast.
Dette er noe familier bør snakke åpent om i god tid før et generasjonsskifte, slik at alle søsken forstår og aksepterer grunnlaget for verdsettelsen, fremfor å oppdage det først når boet skal gjøres opp.
Når kan åsetestakst faktisk brukes?
Åsetestakst er knyttet til overtakelse av landbrukseiendom innad i familien, typisk ved arv eller et planlagt generasjonsskifte, ikke ved ordinært salg til utenforstående kjøpere. For Leif, som overtar gården direkte fra foreldrene som del av et generasjonsskifte, er dette nettopp den typen situasjon ordningen er ment for. Selges eiendommen derimot fritt i markedet til noen utenfor familien, er det markedsverdien som gjelder, ikke åsetestakst.
Det er derfor viktig å avklare tidlig i planleggingen av et generasjonsskifte om åsetestakst faktisk kan komme til anvendelse i den konkrete saken, og hvordan dette i så fall påvirker både den som overtar og søsknene som skal utløses. Jo tidligere dette avklares, jo lettere er det å planlegge overtakelsen økonomisk for alle involverte parter.
Hva bør familien dokumentere før overtakelsen gjennomføres?
Når en gård skal overtas med åsetestakst, bør Leif og søsknene sørge for at både taksten og forutsetningene bak den er skriftlig dokumentert, ikke bare muntlig avtalt rundt kjøkkenbordet. Det bør fremgå klart hvilken takst som er lagt til grunn, hvordan den er fastsatt, og hvordan utløsningsbeløpet til hvert søsken er beregnet ut fra denne verdien. Uten slik dokumentasjon kan det lett oppstå uenighet i ettertid om hva som egentlig ble avtalt, særlig hvis forholdet mellom søsknene endrer seg over tid.
Det kan også være lurt at familien involverer noen utenfor den nærmeste kretsen — for eksempel en rådgiver eller advokat med erfaring fra generasjonsskifter i landbruket — for å sikre at både taksten og fordelingen mellom søsknene er ryddig og forståelig for alle parter. Dette er særlig viktig når beløpene er store og det er flere søsken involvert, siden misforståelser om beregningsgrunnlaget lett kan utvikle seg til konflikt.
For Leif handler dette også om å kunne vise til et ryddig grunnlag overfor banken dersom overtakelsen krever finansiering, slik at både verdsettelse og fordeling mellom søsknene fremstår som gjennomtenkt og dokumentert, ikke tilfeldig.
Kort oppsummert: - Åsetestakst er en lavere takst enn markedsverdi ved familieovertakelse av landbrukseiendom - Taksten skal gjenspeile eiendommens landbruksverdi, ikke full markedspris - Ordningen gjør det mulig for neste generasjon å overta uten å måtte kjøpe ut søsken til full pris - Søsken som ikke overtar, får sin andel beregnet ut fra den lavere taksten, og bør ha dette skriftlig dokumentert - Gjelder ved familieovertakelse, ikke ved ordinært salg til utenforstående