§ 57. Etteroppgjør når odelsjord eller åsetesjord selges videre

Paragrafen regulerer et etteroppgjør (et oppgjør i etterkant av salget) når jord som er overtatt på åsetesrett eller odelsrett, selges videre med betydelig gevinst. Regelen gjelder den som har overtatt jord på skifte etter åsetesrett eller odelsrett, eller ved odelsløsning, og som selger den innen ti år. Etteroppgjør skjer hvis en medarving krever det, eller hvis den som var saksøkt i løsningssaken gjør det. Den saksøkte har bare dette kravet hvis han er søskenbarn til saksøkeren eller nærmere i slekt.

Andre ledd utvider regelen. Etteroppgjør skal også skje når jord er overført til en etterkommer av eieren etter prinsipper som ligner åsetesretten. Det samme gjelder ved frivillig avhending i tilfeller der odelsløsning ellers ville vært utfallet.

Kravet om etteroppgjør må settes fram innen seks måneder etter tinglysingen av hjemmelsdokumentet. Blir partene ikke enige, fastsettes beløpet som avhenderen skal «greie ut», ved skjønn.

Etteroppgjør kan også komme på tale når bare en del av eiendommen selges, hvis prisen er vesentlig høyere enn det delen må antas å ville bli verdsatt til ved åsetestakst eller odelsløsning. Ekspropriasjon (tvangsavståelse) regnes som avhending. Det samme gjelder feste eller leie av jord i minst 20 år, og slike avtaler der rett til fornyelse gir minst 20 år til sammen.

Eksempel: en arving overtar jorda på skiftet med åsetesrett og selger den innen ti år med betydelig gevinst. En medarving kan da kreve etteroppgjør. Kravet må fremmes innen seks måneder etter tinglysingen av skjøtet, og hvis partene ikke blir enige om beløpet, fastsettes det ved skjønn.

Paragrafen står i kapitlet om etteroppgjør og skadebot. Naboparagrafen § 58 gjelder skadebot ved tilbakesøking. Den som tilbakesøker, kan kreve skadebot for tapet han har lidd fordi han måtte forlate eiendommen, og kravet må gjøres gjeldende sammen med tilbakesøkingen.