Når blir det for mye å føre regnskapet selv?
Det blir for mye å føre regnskapet selv når du ikke lenger holder fristene, når feilene begynner å koste penger, eller når timene du bruker, er verdt mer i egen drift. Typiske vendepunkter er første ansatte, mva-registrering med mange transaksjoner, varelager og overgang fra enkeltpersonforetak til AS. Loven sier ikke når du må sette bort regnskapet, så vurderingen er din. Et tydelig faresignal er at bokføringen ligger mer enn fire måneder etter, for det er yttergrensen i bokføringsloven for bedrifter med 600 bilag eller mer i året.
Loven setter ingen grense, men pliktene har frister
Det finnes ingen omsetning eller størrelse der du må bytte fra å føre regnskapet selv til å bruke regnskapsfører. Pliktene er de samme uansett hvem som gjør jobben. Det loven krever, er at regnskapet holdes oppdatert.
Bokføringsloven § 7 sier at bokføringen skal skje så ofte som virksomheten tilsier, og være à jour innen fristene for rapportering og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Har du færre enn 600 bilag i året, gjelder et unntak i bokføringsforskriften § 4-1: Da holder det at bokføringen er à jour innen fristene for rapportering, som mva-meldingen og skattemeldingen.
Er du mva-registrert, betyr det i praksis at regnskapet må være oppdatert hver annen måned. Betaler du lønn, kommer a-meldingen hver måned i tillegg. Klarer du ikke å holde dette tempoet, har det blitt for mye, uansett hvor liten bedriften er.
Tegn på at du ikke lenger bør føre regnskapet selv
Disse tegnene tyder på at regnskapet har vokst fra deg:
- Du har fått varsel om tvangsmulkt eller gebyr for en melding som kom for sent. Skatteetaten kan ilegge daglig tvangsmulkt til opplysningene er levert (skatteforvaltningsloven § 14-1).
- Kvitteringene ligger i en bunke du skal ta «når det roer seg».
- Banken og regnskapet stemmer ikke, og du vet ikke hvorfor.
- Du retter mva-meldingen for forrige termin nesten hver gang.
- Du vet ikke om bedriften gikk med overskudd forrige måned.
- Regnskapet tar kveldene og helgene dine, mens oppdrag du kunne fakturert, blir liggende.
Ett av disse punktene kan være en dårlig måned. Flere samtidig er et tegn på at noe må endres.
Endringene som gjør regnskapet tyngre
Noen hendelser legger mer arbeid på regnskapet enn andre. Det er ofte her det tipper.
Første ansatte. Du må beregne lønn, trekke skatt, betale arbeidsgiveravgift, beregne feriepenger og levere a-melding innen den 5. hver måned. Når kravene i loven om obligatorisk tjenestepensjon er oppfylt, skal pensjonsordningen være på plass innen seks måneder.
Mva-registrering. Når salget passerer 50 000 kroner på tolv måneder, må du registreres (merverdiavgiftsloven § 2-1) og levere mva-melding seks ganger i året. Med få transaksjoner er det overkommelig. Med mange kjøp, ulike satser eller import blir det tidkrevende.
Varelager. Lageret skal telles ved årsslutt, med en oppstilling over hver vare, antall og verdi.
Fra enkeltpersonforetak til AS. Et AS har regnskapsplikt, skal lage årsregnskap med noter, sende det til Regnskapsregisteret og levere aksjonærregisteroppgave. Se hva omdanning fra enkeltpersonforetak til AS betyr skattemessig.
600 bilag eller mer i året. Da gjelder ikke lenger unntaket for bedrifter med få transaksjoner, og kravet om ajourføring minst hver fjerde måned slår inn.
Regneeksempel: snekkeren Torstein
Torstein startet som snekker i et enkeltpersonforetak med rundt 20 bilag i måneden. Han brukte to timer i måneden på regnskapet og syntes det gikk fint.
Tre år senere driver han et AS med to ansatte og rundt 170 bilag i måneden. Regnskapet tar nå rundt ti timer i måneden, mest på kveldstid. Han fakturerer 750 kroner timen uten mva og har nok å gjøre.
Ti timer i måneden er 120 timer i året. Kunne han brukt dem på oppdrag, ville det gitt 90 000 kroner.
Han henter priser fra publiserte prislister (oktober 2026, uten mva):
- fast pakke for 150 til 199 bilag: 2 200 kroner i måneden
- lønn for to ansatte: 2 × 150 kroner i måneden
- sum løpende: 2 500 kroner i måneden, 30 000 kroner i året
- årsoppgjør for AS: 7 900 kroner
- totalt: 37 900 kroner i året
Han vil fortsatt bruke rundt to timer i måneden på å levere bilag og svare på spørsmål. Det er 24 timer, eller 18 000 kroner i tapt fakturering. Samlet koster løsningen ham 55 900 kroner mot 90 000 kroner i dag, en forskjell på 34 100 kroner.
Regnestykket holder bare hvis Torstein faktisk fyller timene med betalte oppdrag. Har han ledig tid uansett, er det billigere å føre selv. For Torstein er kveldene også verdt noe.
Mellomløsninger før du setter bort alt
Det er ikke enten alt eller ingenting. Mange bedrifter deler oppgavene:
- Du fører løpende, og regnskapsføreren tar årsoppgjøret og skattemeldingen.
- Du fører løpende, og regnskapsføreren kontrollerer hver mva-termin. Én publisert prisliste regner med rundt 1,25 timer kontroll per termin.
- Regnskapsføreren kjører bare lønnen. I publiserte prislister koster det fra rundt 150 til 250 kroner per lønnsslipp eller lønnskjøring.
- Du sender fakturaene og registrerer kvitteringene, og regnskapsføreren gjør resten.
Kort oppsummert
- Loven sier ikke når du må slutte å føre regnskapet selv, men bokføringen skal holdes à jour innen fristene.
- Ligger du mer enn fire måneder etter med 600 bilag eller mer i året, bryter du bokføringsloven.
- Første ansatte, mva-registrering, varelager og overgang til AS er typiske vendepunkter.
- Sammenlign prisen for hjelp med hva timene dine er verdt i egen drift.
- En mellomløsning, der du fører løpende og får hjelp til lønn, mva-kontroll eller årsoppgjør, passer mange.
Regnskapsfører
Få tilbud fra en regnskapsfører
Skriv kort hva bedriften trenger hjelp til. Vi sender forespørselen til en regnskapsfører vi samarbeider med, som tar kontakt med deg. Det koster ingenting å sende inn, og du velger selv om du vil takke ja.
Takk, forespørselen er sendt
Kan en regnskapsfører vi samarbeider med ta oppdraget, tar de kontakt med deg på telefon eller e-post.