Hva skjer hvis jeg fører regnskapet feil selv?
Feil i regnskapet kan du rette selv, og retter du før Skatteetaten tar kontakt, slipper du som hovedregel tilleggsskatt. Har feilen gitt for lite skatt eller merverdiavgift, må du betale det som mangler, med renter. Oppdager Skatteetaten feilen først, kommer det normalt tilleggsskatt på 20 prosent av skattefordelen i tillegg. Er regnskapet så mangelfullt at det ikke kan brukes, kan Skatteetaten fastsette inntekten ved skjønn.
Feil i regnskapet retter du med en ny postering
De fleste feil oppdages før de når en melding: feil konto, feil dato, en kvittering som er ført to ganger. Slike feil retter du i regnskapsprogrammet. Etter at fristen for å ha bokføringen à jour er passert, skal du ikke endre eller slette det som er ført. Rettingen skal skje med en ny, dokumentert postering der den opprinnelige posteringen reverseres i sin helhet (bokføringsloven § 9). Da kan alle se hva som ble ført først, og hva som ble rettet.
En kvittering på feil kostnadskonto innenfor samme år betyr sjelden noe for skatten. Det blir alvorlig når feilen endrer resultatet, merverdiavgiften eller lønnsopplysningene som er rapportert. Typiske eksempler er inntekter som aldri ble ført, private kjøp ført som kostnad, fradrag for merverdiavgift du ikke hadde rett til, og utstyr som skulle vært avskrevet, men ble trukket fra med en gang.
Når feilen har kommet med i en melding
Har feilen gått inn i skattemeldingen eller mva-meldingen, må du sende en endringsmelding. Etter skatteforvaltningsloven § 9-4 kan du selv endre opplysninger i meldinger du har levert, så lenge endringen kommer fram innen tre år etter leveringsfristen. Det gjelder ikke forhold Skatteetaten allerede har varslet at de kontrollerer.
Skatteetaten kan på sin side ta opp skattefastsettingen til endring i fem år etter utgangen av perioden den gjelder. Ilegges du skjerpet tilleggsskatt, eller blir du anmeldt, er fristen ti år. Fører endringen til at du skal betale mer, kommer det renter på beløpet etter skattebetalingsloven § 11-2. Rentene gjelder også når du retter selv.
Når du får tilleggsskatt, og når du slipper
Tilleggsskatt ilegges når du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan gi deg en skattefordel (skatteforvaltningsloven § 14-3). Satsen er 20 prosent av fordelen. Har du handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, kan det i tillegg komme skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent.
Du slipper tilleggsskatt blant annet når:
- feilen er en åpenbar regne- eller skrivefeil
- du retter frivillig før Skatteetaten har satt i gang kontroll eller fått opplysningene fra andre
- tilleggsskatten for forholdet ville blitt under 1 000 kroner
- du har latt være å beregne merverdiavgift av vanlig bokført salg, og kunden uansett hadde fullt fradrag
- forholdet ditt må anses unnskyldelig
Frivillig retting er det unntaket du selv har mest kontroll over. Det må skje før kontrollen kommer, ikke som svar på et brev fra Skatteetaten. Mer om dette står i artikkelen om frivillig retting for å unngå tilleggsskatt.
Vegard glemte tre fakturaer
Vegard driver enkeltpersonforetak som IT-konsulent og er registrert for merverdiavgift. Da han gikk gjennom regnskapet for 2025 i høst, oppdaget han tre fakturaer på til sammen 60 000 kroner uten merverdiavgift som aldri ble bokført. Pengene hadde kommet inn på en privat konto.
Merverdiavgiften han skulle ha beregnet, er 15 000 kroner. Anta at skatten på de 60 000 kronene i ekstra overskudd blir 22 000 kroner. Retter Vegard selv nå, betaler han 37 000 kroner pluss renter, men ingen tilleggsskatt.
Hadde Skatteetaten funnet fakturaene først, kunne tilleggsskatten blitt 20 prosent av både skatten og merverdiavgiften: 4 400 kroner pluss 3 000 kroner, til sammen 7 400 kroner. At pengene gikk til en privat konto, kunne også reist spørsmål om skjerpet tilleggsskatt. Unntaket for merverdiavgift når kunden har fullt fradrag, hjelper ham ikke, fordi salget ikke var bokført.
Vegard fører fakturaene i regnskapet med en ny postering, sender endringsmelding for skattemeldingen og retter mva-meldingen for terminen fakturaene hørte til.
Når regnskapet ikke holder
Mangler det mange bilag, eller henger tallene ikke sammen, kan Skatteetaten sette regnskapet til side og fastsette inntekten ved skjønn (skatteforvaltningsloven § 12-2). Skjønnet skal settes til det som fremstår som riktig ut fra opplysningene i saken. Uten bilag har du lite å vise til hvis du mener skjønnet er for høyt. Skatteetaten kan også gi pålegg om å bringe bokføringen i orden, med en frist på mellom fire uker og ett år (§ 11-1). For aksjeselskaper kommer et eget løp i tillegg: leveres ikke årsregnskapet til Regnskapsregisteret, påløper forsinkelsesgebyr, og til slutt kan selskapet bli tvangsoppløst.
Brudd på bokføringsreglene kan i tillegg straffes etter straffeloven §§ 392 til 394. Når det skjer, og hva som skiller en feil fra et straffbart brudd, står i artikkelen om straff for mangelfull bokføring.
Har du regnskapsfører, er det fortsatt du og foretaket som står ansvarlig overfor Skatteetaten. Fører du regnskapet selv, finnes det ingen andre å holde ansvarlig for feilen.
Kort oppsummert
- Feil i regnskapet retter du med en ny postering som reverserer den gamle, ikke ved å slette.
- Feil i leverte meldinger retter du med endringsmelding innen tre år etter leveringsfristen.
- Retter du frivillig før Skatteetaten tar kontakt, slipper du som hovedregel tilleggsskatt, men betaler skatt og renter.
- Finner Skatteetaten feilen først, er tilleggsskatten 20 prosent av fordelen, og mer ved grove forhold.
- Et regnskap som ikke kan brukes, kan føre til at inntekten fastsettes ved skjønn.
Regnskapsfører
Få tilbud fra en regnskapsfører
Skriv kort hva bedriften trenger hjelp til. Vi sender forespørselen til en regnskapsfører vi samarbeider med, som tar kontakt med deg. Det koster ingenting å sende inn, og du velger selv om du vil takke ja.
Takk, forespørselen er sendt
Kan en regnskapsfører vi samarbeider med ta oppdraget, tar de kontakt med deg på telefon eller e-post.