§ 4-10. Sikredes plikt til å begrense tap og melde skade

Paragrafen pålegger den sikrede tre plikter når noe har skjedd eller er i ferd med å skje. Den første er å begrense skaden. Ligger det an til et forsikringstilfelle, eller har det allerede inntruffet, må sikrede gjøre det man rimelig kan vente for å hindre eller redusere tapet. Eksempel: sikrede oppdager en fare og kan enkelt gripe inn, men lar være.

Den andre plikten gjelder regress, altså selskapets krav mot en tredjeperson om å få tilbake det selskapet har betalt ut. Forstår sikrede at et slikt krav kan oppstå, må sikrede sørge for at kravet ikke går tapt, inntil selskapet selv kan ta over. Den tredje plikten er å melde fra til selskapet uten unødig venting når forsikringstilfellet har inntruffet.

Brudd på pliktene har konsekvenser bare i visse tilfeller. Selskapets ansvar kan settes ned eller falle bort når sikrede forsettlig eller grovt uaktsomt har brutt en av pliktene, og dette har ført til skade eller tap. Vanlig uaktsomhet er ikke nok. Ved avgjørelsen legges det vekt på hvor mye skyld sikrede har, hvordan skaden utviklet seg og forholdene ellers.

Andre paragrafer i kapitlet bygger videre på dette. Selskapet må gi skriftlig beskjed uten ugrunnet opphold hvis det vil hevde at det er helt eller delvis fritatt for ansvar, og må da orientere om klageordninger utenfor domstolene (§ 4-14). Ved bolig, innbo og liknende gjenstander skal det tas hensyn til hvordan en avkorting rammer sikrede og personer som er økonomisk avhengige av sikrede (§ 4-12). Selskapet kan ikke bruke reglene i §§ 4-7 til 4-11 hvis handlingen tok sikte på å forebygge skade på person eller eiendom og var forsvarlig (§ 4-13). Den som med vilje fremkaller forsikringstilfellet, kan miste dekningen (§ 4-9). Paragraf 6-4 har tittelen om selskapets ansvar for redningskostnader og viser hit.