Tenk deg at naboen din, etter en langvarig konflikt om en trerekke, en kveld går bort og bevisst kutter ned hekken din med motorsag. Du har riktignok en innboforsikring som i teorien kan dekke enkelte skader på eiendommen, men du kjenner på et sterkt ønske om at det er naboen — ikke ditt eget forsikringsselskap — som skal ta regningen. Har du egentlig noe valg her?

Hovedregelen: du kan velge, i alle fall som utgangspunkt

Etter skadeserstatningsloven § 4-2 er ikke skadelidte automatisk henvist til bare å bruke egen forsikring, selv om forsikringen kunne dekket skaden. Som utgangspunkt kan du velge å rette kravet ditt direkte mot den som er ansvarlig for skaden, i stedet for — eller i tillegg til — å melde saken til forsikringsselskapet ditt.

Dette valget står gjerne aller sterkest der skadevolderen har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Å bevisst kutte ned naboens hekk med motorsag, etter en pågående konflikt, er et godt eksempel på nettopp forsettlig skadeverk — noe som taler for at et direktekrav mot skadevolderen kan være både naturlig og rettslig holdbart.

Hvorfor spiller det noen rolle om du bruker forsikringen eller ikke?

For mange er dette ikke bare et prinsipielt spørsmål. Bruker du egen forsikring, kan det bety egenandel, og i noen tilfeller også konsekvenser for bonus eller premie ved neste fornyelse, avhengig av forsikringsselskapet og produktet. Går du i stedet direkte på skadevolderen, slipper du i prinsippet disse ulempene — men du overtar samtidig risikoen for om skadevolderen faktisk har evne (og vilje) til å gjøre opp for seg.

Det er også verdt å nevne at samspillet mellom et direktekrav og din egen forsikring kan være mer sammensatt enn det først høres ut som. Har forsikringsselskapet ditt allerede utbetalt noe, kan det tenkes at selskapet selv ønsker å forfølge kravet mot skadevolderen gjennom regress — et tema vi går nærmere inn på i egen artikkel. Og har du fått penger fra forsikringen din, kan det i praksis påvirke hvor mye du kan kreve direkte fra skadevolderen i tillegg, slik at du ikke ender opp med å få dekket det samme tapet to ganger.

Praktiske hensyn før du velger

Før du bestemmer deg for å gå direkte på skadevolderen, er det noen spørsmål som er verdt å stille seg:

  • Har skadevolderen økonomisk evne til å betale, eller egen ansvarsforsikring som dekker skadeverket?
  • Er skyldspørsmålet klart, eller risikerer du en langtrukket bevisdiskusjon?
  • Hva taper du på å bruke egen forsikring i stedet — egenandel, eventuell bonustap?

I mange tilfeller vil det beste være å melde skaden til forsikringsselskapet uansett, samtidig som du vurderer om det er grunnlag for et krav mot skadevolderen for det forsikringen ikke dekker. De to sporene utelukker altså ikke nødvendigvis hverandre, men detaljene i samspillet mellom dem kan variere fra sak til sak.

Hva om skadevolderen er et firma, ikke en privatperson?

Situasjonen kan se annerledes ut når skadevolderen ikke er en privatperson, men et firma som opptrer i næring. Si at et entreprenørfirma graver ledning over eiendomsgrensen og uaktsomt ødelegger et gjerde og en innkjørsel hos naboeiendommen under anleggsarbeid. De aller fleste seriøse næringsdrivende har en ansvarsforsikring som dekker nettopp denne typen skader forvoldt i virksomheten, og et direktekrav vil da i praksis ofte gå mot dette forsikringsselskapet — selv om kravet formelt rettes mot entreprenørfirmaet selv. Fordelen med å stå overfor en profesjonell aktør er som regel at betalingsevnen er bedre sikret enn ved en privatperson uten forsikring.

Hvordan fremmer du et direktekrav i praksis?

Å kreve erstatning direkte fra en skadevolder er ikke bare en muntlig beskjed om at «du må betale». Det lønner seg å sette kravet skriftlig, med en kort beskrivelse av hendelsen, hvilket ansvarsgrunnlag du mener foreligger, og hvilket beløp du krever — gjerne med dokumentasjon som prisoverslag eller kvitteringer vedlagt. Et skriftlig krav gir deg også bevis for at du har reklamert i tide, noe som kan få betydning hvis saken senere skulle havne for retten eller en klagenemnd.

Hva om skadevolderen bestrider ansvaret?

Ikke alle skadevoldere er enige i at de er ansvarlige. Bestrider naboen i eksempelet vårt at hekken faktisk ble kuttet med vilje, og hevder i stedet at det var et uhell under lovlig beskjæring, står du overfor en reell bevistvist. Da kan det være lurt å undersøke om det finnes vitner, bilder fra før og etter hendelsen, eller andre spor som kan underbygge din versjon, før du eventuelt tar saken videre til forliksrådet eller domstolene.

Kort oppsummert - Du er som utgangspunkt ikke bundet til å bruke egen forsikring — du kan velge å kreve erstatning direkte fra skadevolderen. - Valgretten står særlig sterkt der skadevolderen har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. - Samspillet med egen forsikring (regress, avkorting mot dobbel dekning) kan gjøre bildet mer sammensatt enn det ser ut ved første øyekast. - Er skadevolderen et firma, går kravet i praksis ofte mot firmaets ansvarsforsikring. - Vurder skadevolderens betalingsevne før du velger bort forsikringen.