Naboen vil ikke være med på å etterisolere den felles veggen – hva nå?

Vedlikehold og forbedring er ikke det samme

Spørsmålet om naboen kan nekte, avhenger av hva som skal gjøres. Å etterisolere en felles vegg er normalt en forbedring. Veggen fungerer som før, men dere vil spare energi eller få mindre lyd. Å reparere en vegg som er fuktskadet eller i ferd med å svikte, er derimot vedlikehold.

Loven bruker ikke akkurat disse ordene, men skillet kommer fram i sameigelova, som gjelder når dere eier noe sammen i andeler (§ 1). Etter § 8 har hver sameier krav på at tingen holdes forsvarlig ved like. Etter § 4 kan et flertall vedta styring og utnytting i samsvar med det tingen er til for, men vedtaket må ikke gå ut på urimelig kostnad eller å gjøre tingen om til noe annet.

Dermed har du et sterkt krav når veggen trenger utbedring, og et svakt krav når du bare vil forbedre den.

Eier dere veggen sammen eller hver for dere

Det første å avklare er hvem som eier veggen. Har dere tomtegrense gjennom veggen, kan hver eie sin halvdel, og da er det ingen felles konstruksjon i sameigelovas forstand. Isolasjon som ligger på din side av veggen, er da din egen sak.

Eier dere veggen sammen, er den et sameie. Da gjelder at større endringer krever enighet eller et vedtak som tåler prøving etter § 4. Med to like store eiere er det ikke flertall, og halvpart mot halvpart avgjøres ved loddtrekning etter § 7. Loddtrekning kan ikke brukes til å tvinge gjennom en endring som er urimelig kostbar.

Les skjøtet og de tinglyste dokumentene, og se om dere har en avtale. En avtale går foran loven.

Hva du kan gjøre selv

Du kan som regel gjøre tiltak på din egen side av veggen og på din eiendom. Bygger du en innvendig forsatsvegg med isolasjon i din bolig, trenger du ikke naboens samtykke, så lenge du ikke skader den felles konstruksjonen eller går inn på hans område. Tiltak på yttersiden kan komme under byggesaksreglene, og det bør du sjekke med kommunen.

Du kan ikke uten samtykke gjøre inngrep i naboens del av veggen, bruke hans innside av veggen eller sette stillas på hans tomt. Trenger du dette for lovlig bygging, kan naboloven § 14 gi rett til midlertidig bruk av naboens grunn mot vederlag, hvis det ikke virker urimelig og vinningen er vesentlig større enn skaden. Det avgjøres ved granneskjønn.

Når veggen må utbedres

Er veggen fuktskadet, sprukket eller til fare for skade, står du sterkere. Hver sameier kan etter § 8 ta seg av det som trengs for å berge tingen fra skade, men skal først rådføre seg med den andre så langt det kan gjøres uten forsinkelse og uten særlig kostnad. Du kan regne deg en rimelig lønn, og nødvendige utlegg har du krav på å få igjen. Kostnadene deles etter § 9.

Er vegg eller bygning til fare for alvorlig skade på naboens eiendom, gjelder naboloven § 15: da kan naboen få sørget for nødvendige sikringstiltak på eierens kostnad. Eventuelle krav om retting og erstatning følger av naboloven §§ 10 og 9.

Isolasjon som bare gjør huset mer energieffektivt, faller utenfor. Her kan du ikke tvinge naboen.

Slik får du naboen med

Fortell hva det vil koste, hva dere sparer og når arbeidet kan gjøres. Mange sier ja når de ser tallene. Foreslå at du dekker en større del av kostnaden, eller at du forskutterer og dere regner opp senere. Skriv ned avtalen og la den si hvordan kostnadene deles. Les mer om hvordan du løser en nabokonflikt.

Kort oppsummert

• Vil naboen ikke etterisolere den felles veggen, kan du som regel ikke tvinge ham hvis det er en forbedring og ikke nødvendig vedlikehold.
• Eier dere veggen sammen, kan et flertall ikke vedta urimelig kostnad eller å gjøre tingen om til noe annet (sameigelova § 4).
• Er veggen i dårlig stand, kan du kreve at den holdes forsvarlig ved like og gjøre det som trengs for å berge den (§ 8).
• Du kan som regel isolere på din egen side, så lenge du ikke går inn på naboens område.
• Skriv ned en avtale om kostnadene hvis dere blir enige.