§ 4. Flertallsvedtak i sameiet: hva kan flertallet bestemme?

Paragrafen er lovens hovedregel om beslutninger i et sameie. Et flertall av sameierne kan bestemme hvordan den felles tingen skal styres og utnyttes, så lenge vedtaket holder seg innenfor det tingen er ment eller egnet for. Flertallet trenger ikke enighet fra alle. Makten har til gjengjeld klare grenser, og de grensene er kjernen i paragrafen.

Et vedtak er ikke gyldig hvis det bryter med sameieloven, koster urimelig mye eller gjør tingen til noe helt annet enn den var. Flertallet kan heller ikke vedta å selge hele tingen, eller deler av den som en sameier trenger for vanlig bruk. Pantsetting likestilles med salg. Det samme gjelder utleie i mer enn ti år. Kortere utleie er også utelukket hvis den urimelig fortrenger en sameier som trenger tingen til vanlig bruk. Å låne bort noe eller la andre utnytte det på annen måte, regnes på samme vis som utleie.

Skader vedtaket en sameier når det gjelder bruk, utnytting eller andre rettigheter i sameiet, har han krav på å få tapet dekket. Eksempel: flertallet vedtar en ordning som er innenfor rammene, men som gjør at en sameier taper på bruken sin. Da kan denne sameieren kreve tapet erstattet.

Paragrafen henger sammen med tre nabobestemmelser. Etter § 5 kan alle sameiere delta når vedtaket gjelder drift for felles regning, også de som stemte imot, hvis de melder fra innen tre uker etter skriftlig melding om vedtaket. Etter § 6 kan flertallet sette et styre, men bare når det finnes skriftlige vedtekter. Paragraf 7 sier hva som er flertall: de som eier mer enn halvparten. Halvparten er nok når under halvparten stemmer imot, og ved likt stemmetall avgjør loddtrekning.