Mistenkt for bedrageri eller hvitvasking: dette bør du vite

Hva som må til for at det er bedrageri

Bedrageri er regulert i straffeloven § 371. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Paragrafen har to hoveddeler, og begge krever at noen har forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.

Den første delen handler om å villede et menneske. Gjerningspersonen fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og forleder derved noen til å gjøre eller unnlate noe som gir tap eller fare for tap. Typiske eksempler er en falsk annonse for en vare som ikke finnes, et løfte om avkastning som aldri var tenkt holdt, eller en falsk faktura. Den andre delen handler om data. Her straffes den som bruker uriktig eller ufullstendig opplysning, endrer data eller datasystem, bruker et kort som tilhører en annen, eller på annen måte uberettiget påvirker en automatisk databehandling og derved volder tap eller fare for tap.

Forsett betyr ikke bare at du ville det. Det holder at du holdt det for mulig og valgte å handle likevel (straffeloven § 22). Vet du ikke at handlingen er ulovlig, fritar det deg ikke fra forsett.

Straffen kan bli høyere. Grovt bedrageri har ramme fengsel inntil seks år (§ 372). Det legges blant annet vekt på om det ga betydelig økonomisk skade, om det skjedde over lengre tid eller i fellesskap, og om gjerningspersonen misbrukte en stilling eller villedet en større krets av personer. Er straffskylden liten fordi verdien var ubetydelig, er straffen bot (§ 373). Også grovt uaktsomt bedrageri kan straffes, med bot eller fengsel inntil to år (§ 374). Forsøk er straffbart, siden rammen er over ett år (§ 16).

Mange saker som politiet tar opp som bedrageri, er egentlig uenigheter om en handel. Er du anmeldt fordi kjøperen er misfornøyd med en vare, er spørsmålet om du villedet ham med forsett, eller bare ikke leverte det han hadde ventet. Det forklares i artikkelen om bedrageri eller sivil tvist.

Hva som må til for at det er hvitvasking

Hvitvasking er regulert i straffeloven § 337, og den har to former. Den første rammer den som yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen, for eksempel ved å oppbevare, skjule, sende, overføre eller investere pengene. Den andre rammer den som skjuler eller tilslører hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg eller stammer fra.

Du trenger ikke ha begått forbrytelsen pengene kommer fra. Du trenger heller ikke at noen er dømt for den. Hvitvasking straffes selv om ingen kan straffes for handlingen utbyttet stammer fra, fordi gjerningspersonen for eksempel var for ung eller utilregnelig. Straffen er bot eller fengsel inntil to år.

Uaktsomheten er et eget punkt. Paragraf 340 sier at uaktsom hvitvasking straffes med bot eller fengsel inntil to år. Du kan altså bli dømt uten å ha visst at pengene var ulovlige, hvis du burde ha skjønt det. Hovedregelen i straffeloven er at bare forsettlige handlinger straffes, men her er det gjort et unntak.

Grov hvitvasking har ramme på fengsel inntil seks år, og inntil 15 år når utbyttet stammer fra for eksempel grovt ran eller særlig grov narkotikaovertredelse (§ 338). Det er forskjell på et engangstilfelle med små beløp og regelmessig virksomhet. Mindre hvitvasking straffes med bot (§ 339).

Rettighetene dine når du er mistenkt for bedrageri eller hvitvasking

Du er mistenkt så lenge politiet har en mistanke om at du har gjort noe straffbart. Du blir siktet når påtalemyndigheten erklærer deg som siktet, eller når det tas tvangsmidler mot deg, som beslag eller ransaking (straffeprosessloven § 82). Forskjellen er forklart i artikkelen om mistenkt og siktet.

Før avhør skal politiet fortelle deg hva saken gjelder, og at du ikke har plikt til å forklare deg (§ 232). Du har rett til forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken (§ 94). Les mer om forsvarer i første avhør.

I saker om økonomisk kriminalitet har politiet ofte allerede kontoutskrifter og meldinger. Etterforskerne kan hente opplysninger fra banken. Det du sier i avhøret, skal derfor passe med dokumentene, og du bør vite hva dokumentene viser før du forklarer deg. Mistenkte og forsvareren har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter hvis det kan skje uten skade for etterforskingens formål (§ 242). Ikke svar på spørsmål før du forstår hva du er mistenkt for og hvilke transaksjoner det gjelder.

Hva som skjer med kontoen og pengene

Banker og andre med rapporteringsplikt skal gjøre nærmere undersøkelser når noe tyder på at midler har med hvitvasking å gjøre, og sende opplysninger til Økokrim ved mistanke (hvitvaskingsloven §§ 25 og 26). Banken kan ikke fortelle deg at den har undersøkt deg eller sendt en melding (§ 28). Hvis banken plutselig sperrer kontoen din uten god forklaring, kan det henge sammen med dette. Slike saker er behandlet i artikkelen om sperret konto.

Utbytte skal som hovedregel inndras. Inndragning kan skje selv om du ikke utviste skyld, og beløpet kan fastsettes skjønnsmessig hvis størrelsen ikke kan godtgjøres (straffeloven § 67). Ansvaret kan reduseres eller falle bort hvis inndragning ville være klart urimelig. I tillegg kan de som tapte penger, kreve erstatning.

Et eksempel med en bruktbil

Yusuf Demir la ut en gammel varebil for salg og fikk et bud. En kjøper overførte 62 000 kroner til kontoen hans, men ba ham sende 55 000 kroner videre til en «agent» i utlandet, som skulle ordne transport. Yusuf fikk beholde 7 000 kroner for bryderiet. Han sendte pengene samme dag.

Tre uker senere ringte politiet. Pengene stammet fra en kapret nettbankkonto, og eieren hadde meldt bedrageri. Yusuf var ikke mistenkt for å ha lurt noen, men for hvitvasking etter §§ 337 og 340. Politiet mente han hadde bistått med å sende utbytte videre, og at han burde ha forstått at oppsettet var uvanlig.

Yusuf trengte å vite hva politiet hadde av dokumenter før han forklarte seg. Det han kunne si, var at han hadde tro på at kjøperen var ekte, og at han ikke visste hvor pengene kom fra. For en uaktsomhetsdom er spørsmålet om han burde ha skjønt det, og at han beholdt 7 000 kroner av overføringen vil bli lagt vekt på.

Foreldelse og hva du gjør nå

Straffansvar foreldes. For bedrageri og hvitvasking i grunntilfellene er fristen fem år, og for de grove tilfellene ti år, fordi fristen regnes etter høyeste straff (straffeloven § 86). Fristen avbrytes når du får stilling som siktet (§ 88).

Har du fått beskjed om at du er mistenkt, kan du gjøre dette:

• Ikke slett meldinger, bilder eller kontoutskrifter. Det kan se ut som bevisforspillelse.
• Be om å få vite hva saken gjelder, og la være å forklare deg før du har det.
• Bruk retten til forsvarer.
• Sett deg ned og skriv ned hendelsesforløpet med datoer, før du blir avhørt.

Kort oppsummert

• Er du mistenkt for bedrageri eller hvitvasking, har du rett til å la være å forklare deg og rett til forsvarer.
• Bedrageri krever forsett om uberettiget vinning og at noen er villedet til et tap. Straffen er opptil to år, og seks år for grove tilfeller.
• Hvitvasking rammer bistand til å sikre utbytte av en straffbar handling. Uaktsom hvitvasking er straffbart (§ 340).
• Utbytte kan inndras selv om du ikke utviste skyld, og banken kan melde mistanke uten å fortelle deg om det.