§ 88. Avbrytelse av foreldelsesfristen ved siktelse

Foreldelsesfristen i § 86 kan stoppes underveis. Det skjer når den mistenkte får stilling som siktet. Straffeprosessloven § 82 forklarer når det er tilfellet: blant annet når påtalemyndigheten erklærer noen for siktet, eller når det er besluttet eller foretatt tvangstiltak som pågripelse, ransaking eller beslag mot personen. Ved forelegg (et straffetilbud som avgjøres uten rettssak) eller utenrettslig erklæring skjer avbrytelsen først når den siktede får siktelsen meddelt. For selve meddelelsen gjelder fristregelen i domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende. Den sier i hovedtrekk at det er nok at skriftet er sendt inn i tide, og ved elektronisk kommunikasjon at det er sendt til riktig adresse.

Loven presiserer også hva som ikke gjør deg til siktet. Et tvangsmiddel som mistenkte ikke skal underrettes om, gjør ham eller henne ikke til siktet. Er underretningen utsatt, oppstår stillingen som siktet først når den gis. Forskjellen kan bety mye, siden avbrytelsen forutsetter at noen har fått denne stillingen. Avbrytelsen kan også falle bort. Det skjer hvis forfølgningen innstilles og overordnet påtalemyndighet ikke omgjør beslutningen innen fristen i straffeprosessloven § 75 annet ledd. Den fristen er tre måneder. Det samme gjelder når forfølgningen stanses på ubestemt tid. Da regnes forfølgningstiden med i beregningen av om foreldelse er inntrådt. Unntaket er at den siktede selv har unndratt seg forfølgningen. Da regnes ikke tiden med.

Paragrafen hører sammen med § 86, som gir fristene, og § 87, som sier når de begynner. Etter § 85 kan ikke handlingen straffes når fristen er ute. § 89 har en egen regel om foretak, § 90 om pause under konkurs, § 91 om straffansvar som aldri foreldes, og § 92 om inndragningsansvar. Avbrytelsen er dermed bare ett av flere punkter i lovens system for hvor lenge en sak kan leve.