Kan jeg legge parkett hvis naboen under klager på trinnlyd?
Du kan legge parkett i et borettslag eller sameie, men gulvet må ikke gi naboen under mer trinnlyd enn det som er rimelig. Loven har ingen egen regel om gulvbelegg eller lyddemping. Den sier at du ikke på urimelig eller unødvendig måte kan gjøre bruken av boligen til en ulempe for andre, og vedtektene eller husordensreglene kan stille konkrete krav til underlag og lyddemping. Klager naboen på trinnlyd fra parketten, er det styret som tar stilling til saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Parkett, trinnlyd og naboen under: hva loven krever
Å skifte gulvbelegg er din egen sak. I borettslag nevner § 5-12 gulvbelegg blant det andelseieren selv skal vedlikeholde og skifte, og i sameie ligger gulvet i bruksenheten din. Du trenger altså ikke søke om lov til å bytte teppe eller laminat med parkett, med mindre vedtektene sier noe annet.
Grensen kommer fra hensynet til de andre. En andelseier skal ikke bruke boligen slik at andre påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte, jf. § 5-11 første ledd. Samme tanke står i eierseksjonsloven § 25. Det betyr ikke at du må være lydløs. Å gå på gulvet og rydde i kjøkkenet hører til vanlig bruk av en bolig. Spørsmålet er om det nye gulvet gir en merkbart større ulempe enn det forrige, og om ulempen kunne vært unngått med et enkelt grep.
Loven sier ikke hvor mye trinnlyd som er for mye. Vurderingen blir konkret: hvilket gulv som lå der før, hva slags underlag du har brukt, hvordan bygget er konstruert og hvor lenge ulempen har vart. Et hardt gulv lagt rett på bjelkelaget gir normalt mer lyd ned enn det samme gulvet på et godt underlag.
Vedtektene og husordensreglene kan sette egne krav
Mange borettslag og sameier har tatt gulv inn i regelverket sitt. Noen vedtekter krever at harde gulv i leiligheter over andre boliger har lyddempende underlag, eller at styret skal godkjenne gulvløsningen på forhånd. Andre har ingenting om gulv, men har husordensregler som setter rammer for støy.
Styret i et borettslag kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen etter § 5-11 fjerde ledd, og i et sameie kan årsmøtet gjøre det etter eierseksjonsloven § 28. Vedtekter og ordensregler gjelder for deg uavhengig av hva naboen mener, så les dem før du bestiller gulv. Spør styret om en kopi hvis du ikke har dem.
Har vedtektene et krav om samtykke, er svaret på spørsmålet i tittelen ofte nei til det du først planla, men ja til en løsning med dokumentert lyddemping. Styret bør kunne si hva som kreves, og et krav du kan oppfylle er lettere å godta enn et rent avslag.
Når naboen klager: slik behandler styret saken
Klager naboen under, bør klagen gå skriftlig til styret. Styret leder virksomheten og kan ta avgjørelser som ikke er lagt til andre organer, jf. § 8-8 og eierseksjonsloven § 58. I praksis gjør styret slik:
- ber om en beskrivelse av gulvet og underlaget
- undersøker hva vedtektene og ordensreglene sier
- snakker med begge parter, gjerne med en befaring i leiligheten under
- foreslår tiltak hvis ulempen er reell
Tiltak kan være tepper på de mest brukte flatene, filtføtter under stoler, en ny underlagsmatte eller i verste fall at gulvet legges om. Ønsker styret en lydmåling, er det fornuftig å avtale først hvem som betaler og hvem som skal utføre den.
Fører saken ikke frem, og du ikke retter deg etter et krav styret har grunnlag for, kan det vokse til mislighold. Pålegg om salg er likevel bare aktuelt ved vesentlig mislighold etter skriftlig advarsel, jf. § 5-22 og eierseksjonsloven § 38. En vanlig trinnlydtvist ender nesten alltid lenge før.
Slik legger du parkett uten å få klager
Det du gjør før gulvet legges, spiller mest. Noen enkle valg:
- Les vedtekter og husordensregler, og send en kort melding til styret hvis du er i tvil.
- Velg et underlag laget for lyddemping, og be selgeren oppgi hva det er beregnet for.
- La gulvet flyte fritt langs veggene, slik at det ikke overfører lyd til veggen og bjelkelaget.
- Ta bilder av underlaget før parketten legges, og ta vare på produktinformasjonen.
- Si fra til naboen under før arbeidet starter.
Dokumentasjonen hjelper hvis det kommer en klage. Da kan du vise hva du har gjort, i stedet for å forklare etterpå. Se også artikkelen om hva du må vedlikeholde selv i borettslag og hva som gjelder for husordensregler i sameie.
Mehdi og trinnlyden fra stuegulvet
Mehdi bor i tredje etasje i et borettslag og bytter laminatgulvet i stua, 28 kvadratmeter, med ny parkett. Vedtektene nevner ikke gulv. Håndverkeren bruker et tynt underlag. Seks uker senere skriver naboen Gunvor i annen etasje til styret at hver gang Mehdi går over stua, høres det som banking i taket hennes.
Styret ber Mehdi om en beskrivelse av gulvet. Det viser seg at underlaget ikke er laget for lyddemping. Styret kommer ikke med noe pålegg, men foreslår at han legger et stort teppe under spisebordet og i gangsonen, og at han får byttet underlaget i den delen av stua som brukes mest. Mehdi velger tepper til rundt 6 000 kroner. Etter to måneder melder Gunvor at det er bedre. Hadde det ikke hjulpet, kunne styret ha bedt om en ny vurdering med et mer omfattende tiltak.
Kort oppsummert
- Du kan legge parkett uten å søke, men ikke slik at naboen får en urimelig eller unødvendig ulempe.
- Loven har ingen tallgrense for trinnlyd. Vedtekter og husordensregler kan stille konkrete krav til underlag og lyddemping.
- Klagen fra naboen går til styret, som vurderer saken og kan foreslå tiltak.
- Underlag, tepper og dokumentasjon fra start gjør at en klage sjelden vokser.
- Pålegg om salg er forbeholdt vesentlig mislighold etter skriftlig advarsel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.