Hva kan jeg kreve når bedriftskunden ikke henter varen?

Plikten til å hente: hva kunden har gått god for

Når en bedrift kjøper en vare, skal den ikke bare betale. Etter kjøpsloven § 50 skal kjøperen yte den medvirkningen som er rimelig å vente for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet, og overta tingen ved å hente eller motta den. Kommer ikke kunden, er det kjøperen som bryter avtalen, ikke selgeren.

Når varen er stilt til kjøperens rådighet, og han ikke henter eller mottar den i tide, går risikoen over på ham (kjøpsloven § 13 andre ledd). Går varen tapt i mellomtiden, må han likevel betale.

Hvilke krav du har, avhenger av hva du ønsker, og av hva som er rimelig. Her er stegene.

1. Kreve betaling og at kunden overtar

Selgeren kan fastholde kjøpet og kreve at kjøperen betaler kjøpesummen (kjøpsloven § 52 første ledd). Det samme gjelder krav om medvirkning, jf. § 53. Er tingen ikke levert ennå, mister du kravet om du venter urimelig lenge med å fremme det (§ 52 tredje ledd). Det betyr at du ikke bør la saken ligge i månedsvis uten å si fra.

Er varen laget spesielt for kunden og han avbestiller, kan du som hovedregel ikke fortsette tilvirkingen og kreve full betaling. Unntaket er at avbrudd ville gitt deg betydelig ulempe eller risiko for at tapet ikke blir erstattet. Da er det erstatning for tapet som utmåles (§ 52 andre ledd).

Du kan holde varen tilbake til den er betalt, hvis du ikke har gitt kreditt. Det følger av kjøpsloven § 10.

2. Heve kjøpet

Heving etter § 55 har strengere vilkår enn mange tror. Selgeren kan heve når kjøperen ikke medvirker, hvis kontraktbruddet er vesentlig. Han kan på samme vilkår heve når kjøperen ikke overtar tingen, men bare hvis selgeren har en særlig interesse i å bli av med den.

Alternativt kan du sette en rimelig tilleggsfrist. Overtar ikke kunden innen den, kan du heve (§ 55 andre ledd). Mens fristen løper, kan du ikke heve, med mindre kunden har sagt at han ikke vil oppfylle.

Særlig interesse kan være at varen tar mye plass, er forgjengelig, skal ut av lageret før en sesong, eller at du trenger lagerplassen til nye leveranser. Ligger varen rolig i et lager uten merkostnad, vil du ha vanskeligere for å heve.

Hever du på grunn av betalingsmislighold i stedet, gjelder § 54.

3. Erstatning og prisforskjell

Selgeren kan kreve erstatning for tapet etter reglene i § 27 når kjøperen ikke medvirker, eller ikke overtar tingen i et tilfelle der selgeren har særlig interesse i å bli av med den (kjøpsloven § 57 andre ledd). Erstatningen kan dekke utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, men bare tap som kunne forutses som mulig følge (kjøpsloven § 67).

Hever du kjøpet og selger varen videre på forsvarlig måte og innen rimelig tid, brukes kjøpesummen og salgsprisen til å regne ut prisforskjellen (§ 68). Har du ikke solgt, brukes gjengs pris på hevingstidspunktet (§ 69). Du må begrense tapet med rimelige tiltak, ellers må du bære den delen selv (§ 70).

4. Ta vare på varen

Har kunden latt varen ligge, er du ikke fri til å gjøre hva som helst med den. Den som skal dra omsorg for tingen, har rett til dekning av forsvarlige kostnader og kan holde varen tilbake til kostnadene er dekket (§ 75). Du kan sette den hos en tredjemann for kundens regning, så lenge kostnadene ikke er uforsvarlige (§ 74).

Venter kunden urimelig lenge, eller varen er utsatt for raskt forfall, kan du selge den (kjøpsloven § 76). Salget må skje på forsvarlig måte, og du skal så langt det er mulig varsle motparten først.

Kort oppsummert

• Bedriftskunden har plikt til å hente eller motta varen og medvirke (§ 50). Gjør han ikke det, kan du kreve kjøpesummen (§ 52).
• Vil du heve, må kontraktbruddet være vesentlig og du må ha en særlig interesse i å bli av med varen, eller kunden må ikke ha overtatt innen en rimelig tilleggsfrist (§ 55).
• Selgeren kan kreve erstatning og prisforskjell, men må begrense tapet sitt (§§ 57, 68, 69, 70).
• Du må ta forsvarlig vare på varen, og kan ha rett til å selge den etter varsel (§§ 73 til 76).