Paragraftekst

(1) Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet. (2) Som indirekte tap reknes: (a) tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd) (b) tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn) (c) tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet (d) tap som følge av skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk. (3) Reglene i andre ledd gjelder ikke (a) kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler, (b) kostnader ved tiltak som begrenser annet tap enn det som andre ledd omfatter, eller (c) erstatning utbetalt til en forbrukerkjøper etter reglene i forbrukerkjøpsloven § 34.
Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Erstatningen skal dekke det reelle tapet — ikke straffe motparten og ikke gi gevinst. Loven gir tre nivåer:

Hovedregel (første ledd): Du får dekket alt tap — utlegg, prisforskjell, tapt fortjeneste. Men bare det som «med rimelighet kunne forutses». Eksempel: Hvis du driver en isbutikk og en kjøledisk svikter, er det forutsigbart at isen smelter. Men hvis du driver en hi-tech-bedrift og en spesialmaskin svikter med uvanlig store konsekvenser — det kan være vanskeligere å vise forutsigbarhet.

Indirekte tap defineres (andre ledd): Fire kategorier:

Indirekte tap dekkes IKKE av hovedansvaret (kontrollansvaret i §§ 27 og 40). For å få det dekket må du vise uaktsomhet eller garanti — strengere krav.

Hva som IKKE er indirekte tap (tredje ledd):

Dette er direkte tap, og dekkes under hovedansvaret.

Sammenligning: Direkte vs. indirekte tap

EksempelKategori
Prisforskjell ved dekningskjøpDirekte
Ekstra fraktkostnaderDirekte
Leie av erstatningsmaskinDirekte (vanlig tiltak)
Lagerleie pga forsinket leveringDirekte
Tapt produksjon mens du venterIndirekte (driftsavbrudd)
Tap pga kontrakt med tredjepart fallerIndirekte
Skade på andre ting (bygning, inventar)Indirekte
«Avsavn» — ikke kunne bruke varenIndirekte

Eksempeler

Tom

Tom driver et lite produksjonsfirma. En maskin han har kjøpt svikter — produksjon står stille i to uker. Tapt fortjeneste: 65 000 kr. Dette er driftsavbrudd (indirekte tap, § 67 (2) (a)). Tom kan IKKE få det dekket bare på kontrollansvar (§ 40). Han må vise enten selgerens uaktsomhet eller at selgeren hadde tilsikrede egenskaper. Hvis maskinen var markedsført med spesifikk pålitelighet, kan tilsikrede egenskaper passe. Ellers er det vanskelig.

Eva

Eva har samme situasjon, men i stedet for å la produksjonen stå, leier hun en tilsvarende maskin for 22 000 kr i to uker. Leiekostnaden på 22 000 kr er IKKE indirekte tap — det er en vanlig tiltak som kompenserer mangelen (§ 67 (3) (a)). Det dekkes som direkte tap under hovedansvaret. Eva får dette uten å måtte vise uaktsomhet. Lærdom: praktiske tiltak for å komme videre er ofte dekket. Det å sitte og vente er ofte ikke.

Vanlige feil

Hva bør du gjøre?

Som skadelidt:

Som ansvarlig: