Klage til Diskrimineringsnemnda: saksgang, frister og hva du kan få

Hva nemnda behandler

Diskrimineringsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som håndhever diskrimineringslovgivningen. Den behandler klager etter likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven kapittel 13 om vern mot diskriminering i arbeidslivet, og noen bestemmelser i husleieloven, eierseksjonsloven og bustadbyggjelagslova og burettslagslova som forbyr diskriminering (diskrimineringsombudsloven § 1). Nemnda behandler også saker om gjengjeldelse og om oppreisning og erstatning etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4 og § 2 A-5, med unntak av saker om oppsigelse eller avskjed.

Forbudet i likestillings- og diskrimineringsloven gjelder diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder (§ 6). Det omfatter direkte og indirekte forskjellsbehandling, trakassering og seksuell trakassering, gjengjeldelse og instruks om å diskriminere. Alder i arbeidsforhold ligger under arbeidsmiljøloven kapittel 13.

Det er grenser. Nemnda skal ikke håndheve forbudet mot diskriminering, trakassering og seksuell trakassering i familieliv og andre rent personlige forhold. Den kan heller ikke treffe vedtak om at vedtak fra andre forvaltningsorganer er i strid med loven, men skal da gi en uttalelse (§ 14). Og den håndhever ikke virksomheten til Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet, domstolene og enkelte andre organer.

Hvem som kan klage

Etter diskrimineringsombudsloven § 8 kan en part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse bringe en sak inn for nemnda. Du trenger ikke å være den som ble diskriminert, hvis du har en rettslig interesse i saken. Nemnda skal ikke representere parten utad. Den er en nøytral instans og hjelper ikke den ene siden med å bygge saken.

Du kan bruke fullmektig. En organisasjon som helt eller delvis har til formål å arbeide mot diskriminering, kan brukes som fullmektig (likestillings- og diskrimineringsloven § 40). Du trenger ikke juridisk hjelp, og klagen er gratis.

Saksgangen i en klage til Diskrimineringsnemnda

Saksbehandlingen er skriftlig (§ 9). Du sender en klage, og sekretariatet i nemnda forbereder saken.

1. Sekretariatet vurderer først om klagen skal avvises eller henlegges. Avgjørelsen kan treffes av nemndleder (§ 10).
2. Hvis saken går videre, ber sekretariatet partene om opplysninger det mener er nødvendige. Den du klager på, får anledning til å svare.
3. Sekretariatet lager et skriftlig sammendrag av saken, en redegjørelse, som partene får uttale seg om.
4. Nemnda avgjør saken. Normalt skjer det i et nemndsmøte, men saker som er skriftlig behandlet, tas også opp i møtet. Vedtaket skal begrunnes.

Når en sak skal avgjøres i møte, skal innkallingen som hovedregel sendes senest tre uker før. Nemnda er vedtaksfør når nemndleder og to medlemmer er til stede, og vedtak fattes ved alminnelig flertall, med unntak av erstatning, som krever at nemnda er enstemmig. Vedtaket skal oppgi om det er enstemmig, og et mindretalls syn skal framgå.

Behandlingen kan ta lang tid. Nemndleder kan likevel treffe vedtak om pålegg alene i saker der det antas å medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemndas behandling (§ 11 tredje ledd).

Nemnda skal vurdere om det av hensyn til sakens opplysning likevel bør være muntlige forhandlinger. I saker om seksuell trakassering, og i saker der det er fremmet krav om oppreisning, har partene rett til muntlige forhandlinger (§ 9). Forhandlingene er som hovedregel offentlige, men nemndas leder kan avgjøre at de skal skje for lukkede dører.

Frister og avvisning

Det er ingen ordinær klagefrist. Men nemnda kan avvise en sak hvis saksforholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid (§ 10 andre ledd).

Nemnda skal avvise en sak som er avgjort av en domstol eller brakt inn for en domstol. Den skal også avvise saker som er under etterforskning av påtalemyndigheten, og saker der den som er fornærmet i saken er anmeldt for uriktig forklaring.

Nemnda kan henlegge en sak hvis forholdet er bagatellmessig, hvis det åpenbart ikke er i strid med loven, eller hvis saken ikke lar seg opplyse tilstrekkelig etter bevisenes stilling. En henleggelse skal begrunnes.

Mens saken er til behandling i nemnda, kan ikke partene bringe den inn for tingretten (§ 17). Saken regnes for å være under behandling fra nemnda mottok klagen. Er det allerede reist søksmål, kan retten stanse saken etter begjæring fra en part som ønsker nemndas avgjørelse. Hvilken vei som passer best, er behandlet i nemnda eller domstolen.

Hva du kan få

Finner nemnda brudd, kan den treffe vedtak om det. Finner den ikke brudd, avgir den en uttalelse om det (§ 11). Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for at diskrimineringen opphører og ikke gjentas, og den kan sette en frist. Det kan for eksempel være å utbedre en inngang eller trekke tilbake en instruks.

Overholdes ikke fristen, kan nemnda ilegge tvangsmulkt, enten som engangsmulkt eller løpende dagmulkt (§ 13). Mulkten tilfaller staten. Å overtre et pålegg kan i tillegg være straffbart, ifølge § 18.

Penger er mer begrenset. Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning bare i arbeidsforhold, og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere (§ 12 første ledd). Nemnda kan enstemmig treffe vedtak om erstatning ved brudd, dersom den innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser (§ 12 andre ledd). Krever du oppreisning for brudd utenfor arbeidslivet, må du i praksis gå til domstolene. Forskjellen er forklart i erstatning og oppreisning.

Bevisbyrden hjelper deg. Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 37 skal diskriminering anses å ha skjedd hvis det finnes omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd.

Etter vedtaket

Vedtak om tvangsmulkt kan bringes inn for domstolene til full prøving, og søksmål må reises innen tre måneder fra partene ble underrettet (§ 16 første ledd). Søksmål om gyldigheten av nemndas vedtak rettes mot staten ved nemnda og anlegges for Oslo tingrett. Fristen for å gå til retten med andre vedtak enn tvangsmulkt står i vedtaket og må leses der.

Vedtaket skal forklare hvilke rettslige følger det kan få hvis det ikke etterleves. Nemnda kan etter forskriften også følge opp om vedtaket blir fulgt.

Kort oppsummert

• Det er gratis å klage til Diskrimineringsnemnda, og du trenger ikke juridisk hjelp.
• Det er ingen vanlig klagefrist, men nemnda kan avvise forhold som er mer enn tre år gamle, og den avviser saker i domstolene eller under etterforskning.
• Nemnda kan slå fast brudd og gi pålegg, men oppreisning bare i arbeidsforhold og erstatning bare enstemmig i enkle saker.
• Ved krav om oppreisning og ved seksuell trakassering har partene rett til muntlige forhandlinger.
• I klagen hjelper bevisbyrdereglen: du må vise omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.