Kjønnsdiskriminering i hverdagen: priser, tilbud og reklame

Hva som er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven

Forbudet står i § 6. Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver er forbudt, og det samme gjelder en rekke andre grunnlag. Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), så den dekker også butikken, frisørsalongen, treningssenteret, restauranten og nettbutikken.

Lovens kjerne er to former for forskjellsbehandling. Direkte forskjellsbehandling (§ 7) betyr at du blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, på grunn av kjønn. Indirekte forskjellsbehandling (§ 8) er en tilsynelatende nøytral regel eller praksis som likevel stiller deg dårligere enn andre på grunn av kjønn.

Forbudet verner kvinner og menn likt. Det er også forbudt å trakassere på grunn av kjønn, og å utsette noen for seksuell trakassering (§ 13). Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Priser og tilbud som er knyttet til kjønn

Mange spørsmål om hverdagsdiskriminering handler om pris. En prisliste som er delt opp etter kjønn, er direkte forskjellsbehandling hvis kjønn er det eneste som avgjør prisen. Da må virksomheten kunne vise at forskjellen er lovlig etter § 9.

Vilkårene i § 9 er de samme hver gang. Formålet må være saklig. Forskjellen må være nødvendig for å nå formålet. Og den må ikke være uforholdsmessig inngripende for den som får dårligere behandling. Hvis en klipp faktisk tar lengre tid eller krever mer materiell, er det ytelsen som avgjør prisen, og ikke kjønnet. Gjelder prisforskjellen derimot samme ytelse, blir det vanskeligere å forsvare.

Samme tankegang gjelder tilbud og rabatter. Et «kvinnekveld»-tilbud, en rabatt for menn eller gratis inngang for ett kjønn er en fordel som den andre gruppen ikke får. Loven har ingen liste over hva som er tillatt. Hvert tilfelle må vurderes etter § 9, og i noen tilfeller etter reglene om positiv særbehandling.

Når særbehandling av ett kjønn er tillatt

§ 11 åpner for positiv særbehandling. Den er tillatt hvis den er egnet til å fremme lovens formål, hvis det er et rimelig forhold mellom formålet og hvor inngripende særbehandlingen er for dem som stilles dårligere, og hvis den opphører når formålet er oppnådd.

Det siste vilkåret betyr at tiltaket skal være midlertidig, sett i forhold til det formålet det har. Et tilbud som skal få flere jenter til å prøve en idrett de sjelden deltar i, kan være tillatt. Et tilbud som bare er en markedsføringsidé, har det vanskeligere. Selve vurderingen må gjøres i hver sak.

Graviditet og amming har sin egen regel i § 10. Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel og amming er bare tillatt der det er nødvendig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet, eller der det foreligger andre åpenbare grunner.

Trakassering og uønsket oppmerksomhet i hverdagen

Diskriminering handler ikke bare om pris og adgang. § 13 forbyr trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Det holder altså at det virker krenkende, selv om den som sa det, mente det som en spøk.

Kommentarer til en kunde om utseendet hennes, en betjening som stadig henvender seg til menn og overser kvinner i køen, eller en vakt som tar på gjester uten å ha grunn til det, kan være eksempler. Om det faktisk er trakassering, avhenger av hva som skjedde og hvordan det virket. Loven peker på virkningen, ikke på hva den som sa det, hadde tenkt.

Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har en egen plikt: De skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering.

Hvem som kan holdes ansvarlig

Forbudet rammer den som diskriminerer, men også dem som instruerer andre til det (§ 15) og dem som medvirker (§ 16). Hvis en butikksjef gir de ansatte beskjed om å ta høyere pris av kvinner, er både sjefen og den som utfører beskjeden rammet.

Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har klaget eller sagt at de vil klage (§ 14). Blir du avvist neste gang du kommer, fordi du reiste saken, er det et eget brudd.

Ikke all forskjell mellom kjønn er forbudt. En parfymebutikk som selger damedufter, diskriminerer ikke menn. Spørsmålet er om noen får dårligere behandling i en tilsvarende situasjon, på grunn av kjønn.

Reklame som fremstiller kjønn nedsettende

Reklame har egne regler i markedsføringsloven § 2. Annonsøren og den som lager reklamen, skal sørge for at den ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, ikke utnytter det ene kjønnets kropp og ikke gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinner eller menn.

Reglene gjelder reklamen, ikke kunden. Du kan ikke kreve erstatning fordi en plakat støter deg, men Forbrukertilsynet fører tilsyn, og for denne bestemmelsen skjer tilsynet ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, særlig med vekt på hvordan kvinner fremstilles (§ 35). Tilsynet kan vedta forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr (§§ 39 til 42).

Loven har også en regel om retusjerte kropper. Der kroppens fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal reklamen merkes. Departementet har gitt nærmere regler i forskrift, og de reglene må du lete opp for hvert enkelt tilfelle. Se markedsføringsloven for lovteksten.

Slik går du videre

Skriv ned hva som skjedde, hvem som sa det, og når. Ta bilde av prislisten, skiltet eller annonsen. Be om en skriftlig begrunnelse når du kan.

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til alle som tar kontakt, også i enkeltsaker. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og det koster ikke noe. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Kan du vise omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må den ansvarlige sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd (bevisbyrderegelen i § 37).

Nemnda kan pålegge stansing og retting, og den kan enstemmig vedta erstatning for økonomisk tap. Oppreisning kan nemnda bare tilkjenne i arbeidsforhold. Utenfor arbeidslivet er det domstolen som kan gi oppreisning, og da gjelder ansvaret hvis den ansvarlige kan bebreides (§ 38). Reklame meldes til Forbrukertilsynet, ikke til nemnda.

Kort oppsummert

• Kjønnsdiskriminering i hverdagen er forbudt på alle samfunnsområder, også i butikk, salong og på nett.
• En pris- eller tilbudsforskjell mellom kjønn er lovlig bare hvis den har saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.
• Positiv særbehandling kan være tillatt etter § 11, men bare mens formålet ikke er nådd.
• Kjønnsdiskriminerende reklame vurderes etter markedsføringsloven § 2, med Forbrukertilsynet som tilsyn.
• Klage til nemnda er gratis, men oppreisning utenfor arbeidslivet må kreves i domstolen.