Kan institusjonen ta mobilen fra ungdommen?
Institusjonen kan ta mobilen eller stenge nettet bare innenfor grensene i barnevernsloven kapittel 10. Som en forelder kan den sette rimelige regler for mobilbruk, for eksempel faste tider, ut fra barnets alder og behov. Å nekte barnet å bruke mobil og internett, eller å inndra mobilen, krever et vedtak som bare kan treffes når barnet bor der etter akuttvedtak, frivillig plassering eller tvangsvedtak. Vedtaket skal protokollføres og kan påklages direkte til statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To ulike måter institusjonen kan begrense mobilen på
Når ungdommen spør om institusjonen kan ta mobilen, er det to forskjellige regler i spill. Den første er omsorgsansvaret. Den andre er et formelt vedtak om inngrep. Forskjellen avgjør både hvor langt institusjonen kan gå og hvordan du kan klage.
Etter barnevernsloven § 10-3 kan institusjonen «på tilsvarende måte som foreldre» sette grenser for barnets bevegelsesfrihet, besøk og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og internett. Grensene må være nødvendige for å gi barnet forsvarlig omsorg og beskyttelse ut fra alder og modenhet, og de må vurderes for det enkelte barn. Regelen gir ikke adgang til å ta mobilen for lengre tid. Den tillater det en forelder normalt kan gjøre, som regler om at mobilen legges bort om natten eller under måltider.
Når institusjonen kan nekte bruk eller inndra mobilen
Mer inngripende begrensninger krever hjemmel i loven. Paragraf 10-12 gir institusjonen adgang til å treffe vedtak om å begrense barnets bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og tilgang til internett, herunder å nekte bruk. Hvis barnet ikke retter seg etter vedtaket om å nekte bruk, kan institusjonen også vedta å inndra mobilen.
Denne adgangen gjelder bare når barnet er i institusjon etter et akuttvedtak (§ 4-4), et frivillig opphold (§ 6-1) eller et tvangsvedtak (§ 6-2), og bare når det er nødvendig ut fra formålet med oppholdet. For barn som bor på institusjon på andre grunnlag, er det omsorgsansvaret i § 10-3 som gjelder.
Loven setter også tidsgrenser. Et vedtak om å begrense mobil og internett kan gjelde i inntil fire uker fra barnet kommer til institusjonen, og deretter i høyst 14 dager om gangen. Institusjonen må fortløpende vurdere om vedtaket skal opprettholdes. Det er altså ikke lov å la et vedtak løpe uten ny vurdering.
I tillegg kan institusjonen treffe vedtak om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon og aktivitet, men bare ved begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade ved bruken. Det er noe annet enn å ta mobilen: da leser institusjonen meldinger eller ser på aktivitet. Terskelen er begrunnet mistanke, ikke bare at personalet er bekymret.
Kravene til at inngrepet er lovlig
Uansett grunnlag må inngrepet tåle prøvingen i § 10-6. Institusjonen skal først ha forsøkt mindre inngripende tiltak eller vurdert dem som utilstrekkelige. Inngrepet må være egnet til å oppnå formålet og stå i rimelig forhold til det. Det skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke vare lenger enn nødvendig. Institusjonen skal også vurdere det samlede omfanget av grenser og inngrep overfor barnet. Er mobilen tatt, besøk begrenset og døren låst samtidig, må helheten forsvares, ikke bare hvert tiltak for seg.
Barnet har uansett rett til å medvirke og til kontakt med blant annet verge, barnevernstjenesten, tilsynsmyndigheten og helsepersonell. Den retten står i § 10-2 og gjelder uavhengig av mobilbegrensninger. Hvordan kontakten ordnes når mobilen er inndratt, sier ikke loven noe om.
Stortinget har vedtatt endringer som utvider adgangen til begrensninger på institusjon. Når de trer i kraft, er ikke bekreftet, så beskrivelsen her bygger på lovteksten slik den nå står på rettsregel.no.
Slik klager du
Et vedtak om å begrense mobil eller internett eller om å inndra mobilen er et enkeltvedtak som skal protokollføres. Protokollen skal sendes til barnevernstjenesten og statsforvalteren. Etter § 10-16 kan barnet og foreldrene klage direkte til statsforvalteren. Institusjonen skal fortelle om klageretten og hjelpe barnet å skrive klagen hvis hun ønsker det. Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken.
Regler som institusjonen setter i kraft av omsorgsansvaret, er ikke egne vedtak på samme måte. Men barnet og foreldrene kan også klage på brudd på reglene i kapittel 10, og statsforvalteren skal behandle henvendelser fra barnet om forhold ved oppholdet.
Nora på 14 år
Nora er 14 og bor på en institusjon etter frivillig samtykke. Reglene på huset sier at mobilene leveres inn klokken 22 og får tilbake om morgenen. Nora synes det er strengt, men de fleste i hennes alder ville hatt en lignende regel hjemme. Det er en grense etter omsorgsansvaret, og den trenger ikke noe eget vedtak.
Etter noen uker oppdager de ansatte at Nora har snakket med en eldre mann som ber henne reise fra institusjonen. Lederen vedtar å nekte mobilbruk i to uker og begrunner det skriftlig. Vedtaket protokollføres. Nora er uenig, og moren hennes sender en klage til statsforvalteren. Statsforvalteren vurderer om vilkårene i § 10-12 og kravene i § 10-6 er oppfylt.
Kort oppsummert
- Institusjonen kan ta mobilen bare innenfor grensene i barnevernsloven kapittel 10.
- Som en forelder kan den sette rimelige regler for mobilbruk. Å nekte bruk eller inndra mobilen krever et vedtak.
- Vedtak om å nekte mobil og internett kan treffes bare når barnet bor der etter §§ 4-4, 6-1 eller 6-2, og gjelder i inntil fire uker fra ankomst og deretter høyst 14 dager om gangen.
- Alle inngrep må være nødvendige, forholdsmessige og skånsomme, og skal protokollføres.
- Barnet og foreldrene kan klage direkte til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.