§ 4-4. Akuttvedtak om opphold i barnevernsinstitusjon

Paragrafen gir adgang til akuttvedtak om opphold i barnevernsinstitusjon. Vedtaket kan treffes av lederen i barnevernstjenesten, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten. Det forutsetter at barnet har utsatt egen utvikling for alvorlig fare på en av måtene som § 6-2 beskriver, for eksempel gjennom gjentatte lovbrudd eller vedvarende problematisk bruk av rusmidler. I tillegg må det være fare for at barnet ellers blir vesentlig skadet.

Hastevedtaket varer kort. Trengs det videre tiltak, må barnevernstjenesten snarest sende begjæring til nemnda om institusjonsopphold etter § 6-2. Kommer ikke begjæringen innen to uker, faller akuttvedtaket bort. Fristen er dermed kortere enn de seks ukene som gjelder for akuttvedtak om omsorgsovertakelse i § 4-2. For barn som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder samme særregel som i § 4-2 fjerde ledd: vedtaket faller bort først etter seks måneder, hvis norske myndigheter innen fristen har bedt bostedsstaten om beskyttelsestiltak eller vedtatt å få overført jurisdiksjon.

Blir det aktuelt med lengre opphold, er det § 6-2 som styrer. Nemnda kan sette av inntil fire uker til observasjon, undersøkelse og kortvarig behandling, og forlenge med fire uker til. Trenger barnet lengre behandling, kan oppholdet vare i inntil tolv måneder. Tiden i institusjon etter akuttvedtaket regnes med i den samlede oppholdstiden etter § 6-2. Institusjonen må være godkjent og i stand til å gi barnet forsvarlig hjelp.

§ 4-1 gjelder barn uten omsorg, § 4-2 omsorgsovertakelse, § 4-3 flytteforbud og § 4-6 utreiseforbud. Blant paragrafene som viser hit, er § 14-23 om klage på akuttvedtak og § 12-10 om politibistand ved gjennomføring av vedtak.