§ 10-3. Grensesetting på barnevernsinstitusjon
- Institusjonen har rett og plikt til å sette grenser ut fra omsorgsansvaret.
- Grensene vurderes ut fra barnets individuelle behov for omsorg og beskyttelse.
- Mild fysisk makt er bare tillatt når det er åpenbart nødvendig.
- Tiltak utenfor omsorgsansvaret krever eget grunnlag i lov.
§ 10-3. Grensesetting ut fra omsorgsansvaret
Paragrafen gir barnevernsinstitusjonen både en rett og en plikt til å sette grenser for barnet. Grunnlaget er omsorgsansvaret: institusjonen skal ta vare på barnet på en måte som ligner det foreldre gjør. Grensene må være nødvendige for at barnet skal få forsvarlig omsorg og beskyttelse, og tilpasses alder og modenhet. Som foreldre kan institusjonen sette rammer for hvor barnet får bevege seg, hvem som får komme på besøk, og hvordan barnet bruker mobil og internett.
Hvor langt institusjonen kan gå, avhenger av det enkelte barnet. Andre ledd krever at grensene vurderes ut fra barnets egne behov for omsorg og beskyttelse. Det som passer for ett barn, kan derfor være for mye for et annet. Eksempel: institusjonen vurderer at ett barn trenger tettere rammer rundt internettbruk enn et annet barn på samme sted, og setter ulike grenser.
Tredje ledd åpner for lett fysisk makt, for eksempel å holde barnet fast en kort stund eller føre det bort. Terskelen er høy: det må være åpenbart nødvendig for omsorgen og beskyttelsen av barnet. Fjerde ledd trekker grensen den andre veien. Tiltak som ikke rommes av omsorgsansvaret, krever eget grunnlag i lov.
§ 10-4 bygger videre på denne paragrafen. Der kan institusjonen sette tilsvarende grenser og bruke mild makt også av hensyn til trygghet og trivsel for andre på institusjonen, med samme skille mellom nødvendig og åpenbart nødvendig. § 10-6 krever at mildere tiltak er forsøkt eller vurdert som for svake, og at tiltaket ikke varer lenger enn nødvendig. § 10-5 pålegger institusjonen å arbeide systematisk for å forebygge fysisk makt. Sterkere inngrep, som kroppsvisitasjon, står i § 10-8.