§ 10-2. Barns rettigheter på barnevernsinstitusjon
- Barn på institusjon har rett til vern av integriteten og til forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling.
- Barnet har rett til å medvirke, og meningene veier tyngre med alder og modenhet.
- Barnet har rett til kontakt med blant andre verge, advokat og tilsynsmyndighet.
- Departementet kan gi forskrift om innholdet i rettighetene.
§ 10-2. Barns rettigheter i barnevernsinstitusjon
Paragrafen samler rettighetene til barn som bor på barnevernsinstitusjon. Barnet lever her under andres omsorg og daglige styring. Barnet har for det første krav på at den personlige integriteten (de personlige grensene og verdigheten) blir respektert. For det andre har barnet krav på forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling gjennom hele oppholdet.
Retten til å medvirke er den mest utfyllende delen. Barnet skal få informasjon som er tilpasset det, kunne si hva det mener, og bli hørt. Meningene veier tyngre jo eldre og modnere barnet er. Paragrafen viser til § 1-4, som gir barn i barnevernet en generell rett til medvirkning. Den paragrafen presiserer at barnet kan uttale seg uten at foreldrene må samtykke, og at barnet skal få vite hva opplysninger fra det brukes til og hvem som får se dem. Det som er spesielt for institusjon, er at medvirkningen skal prege selve hverdagen på stedet.
Barnet har også rett til kontakt med personer utenfor institusjonen, blant annet verge, advokat, barnevernstjeneste, tilsynsmyndighet og helsepersonell. Listen nevner også konsulær representant, prest og andre religiøse ledere.
Rettighetene må leses sammen med reglene om grensesetting. § 10-1 pålegger institusjonen å gi forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling og å møte barn hensynsfullt. Etter § 10-3 og § 10-4 kan institusjonen sette grenser, for eksempel for besøk og internettbruk, men § 10-6 krever at mildere tiltak er forsøkt eller vurdert først, og at tiltaket ikke varer lenger enn nødvendig. Departementet kan gi forskrift om hva rettighetene nærmere innebærer.