Indre selskap: hvem hefter utad og innad

Hva et indre selskap er

Et indre selskap er en virksomhet som drives for flere deltakeres felles regning og risiko, men som ikke opptrer som selskap overfor utenforstående. Det er definert i selskapsloven § 1-2, mot ansvarlig selskap som er et selskap der deltakerne har ubegrenset personlig ansvar og opptrer som selskap overfor tredjemann.

Forskjellen avgjøres ikke av hva dere kaller det, men av hvordan dere fremstår. Skriver dere kontrakter i fellesskap, bruker et felles firmanavn eller presenterer dere som partnere, er det et ansvarlig selskap, også om dere har en avtale som kaller det noe annet. Overlater dere derimot alt utad til én av dere, mens de andre bare deltar internt med penger, utstyr eller arbeid mot en andel av resultatet, er det et indre selskap.

Utad: den som handler, hefter

Overfor leverandører, kunder, utleiere og banker er det bare én som er synlig. I indre selskap skal rettigheter, forpliktelser og partstilling tilregnes deltakerne (selskapsloven § 2-1 andre ledd). Det betyr at kontrakten bare binder den som signerte, og at kreditoren har sitt krav mot ham.

Reglene om representasjon peker i samme retning. Når ikke annet er avtalt, representerer en deltaker i indre selskap verken selskapet eller de øvrige deltakerne (§ 2-21 fjerde ledd). Kreditoren kan altså ikke kreve de andre for gjeld som den utadvendte deltakeren har pådratt seg i eget navn. Registrering i Foretaksregisteret er ikke aktuelt for et indre selskap, fordi det ikke opptrer som selskap utad.

Dette gjelder med et forbehold. Er det avtalt en annen ansvarsform enn den vanlige, gjelder avtalen i et indre selskap også overfor tredjemann som ikke kjente til den (§ 2-4 fjerde ledd). Har dere avtalt at alle deltakerne skal stå ansvarlige, vil avtalen kunne virke utad.

Innad: dere gjør opp seg imellom

Det som skjer innad, er ikke bestemt av den utadvendte deltakerens kontrakter. Dere har en avtale som sier hvor mye hver har skutt inn, hvem som gjør hva og hvordan resultatet deles. Det er den avtalen som avgjør hvem som til slutt bærer kostnadene.

Loven definerer «selskap» slik at den omfatter både ansvarlige og indre selskaper (§ 1-2 første ledd). Reglene i kapittel 2 om blant annet fordeling av overskudd og underskudd og regress gjelder derfor også dere, så langt dere ikke har avtalt noe annet. Uten annen avtale deles overskudd og underskudd likt (§ 2-25). Har den utadvendte deltakeren dekket en selskapsgjeld, kan han søke tilbake utlegget og kreve sin forholdsmessige andel fra de andre etter reglene i § 2-5.

Kravet til skriftlig, undertegnet selskapsavtale gjelder uttrykkelig ikke for indre selskap (§ 2-3 første ledd). Det er likevel dårlig butikk å la være. Uten skriftlig avtale blir det vanskelig å bevise hva som ble avtalt om fordeling, innskudd og hva som skjer når noen vil ut.

Forskjellen fra en stille deltaker

En stille deltaker er noe annet. Det er en deltaker i et selskap der det er avtalt at deltakelsen ikke skal vises utad, og der deltakeren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum (§ 1-2 første ledd). I et indre selskap kan alle deltakerne ha ubegrenset ansvar innad, mens bare én er synlig utad.

I et indre selskap er det altså ikke en forutsetning at deltakerne har begrenset ansvar. Den som bare har satt inn penger og ikke står i kontrakter, kan være en stille deltaker med en avtalt øvre grense. Den som deler både arbeid og risiko på like fot, men holder seg i bakgrunnen, er en deltaker i et indre selskap.

Risikoen ved å la en bli synlig

Den utadvendte deltakeren står alene overfor kreditorene, og er han uten midler, må kreditorene tåle det. De andre deltakerne er likevel ikke trygge i alle situasjoner. Går de selv utad og skriver under i selskapets navn, eller fremstår de som medeiere, kan de komme i en annen stilling.

Går virksomheten bra og dere begynner å opptre sammen, bør dere stifte et ANS, DA eller aksjeselskap. Hva som passer best når to gründere starter sammen, står i artikkelen om AS eller ANS.

Kort oppsummert

• I et indre selskap opptrer bare én deltaker utad, og han hefter for avtalene han inngår (selskapsloven § 2-1 og § 2-21 fjerde ledd).
• De andre deltakerne er ikke bundet overfor tredjemann med mindre de selv har handlet eller noe annet er avtalt.
• Innad avgjør selskapsavtalen og reglene i selskapsloven hvem som til slutt bærer tap, og uten annen avtale deles underskudd likt.
• Opptrer dere som selskap overfor kunder og leverandører, er det et ansvarlig selskap og ikke et indre selskap.
• Skriv en avtale selv om loven ikke krever det, slik at fordeling og oppgjør kan bevises.