Er strømmen og internett i mitt navn mitt ansvar alene?
Ja, overfor strømselskapet og internettleverandøren er du alene ansvarlig når abonnementene står i ditt navn. Samboeren er ikke part i avtalen, så leverandøren kan ikke kreve penger fra henne eller ham. Hvordan utgiften skal deles mellom dere, avgjør den avtalen dere har seg imellom, også en muntlig. Er du enig med samboeren om å dele regningen, kan du kreve hennes eller hans andel tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Spørsmålet kommer ofte opp når en av dere har tegnet alt på seg da dere flyttet sammen, og så ender dere opp med uenighet om hvem som egentlig skylder hva. Svaret har to deler: forholdet til leverandøren og forholdet mellom dere.
Hvem leverandøren kan kreve penger av
En avtale binder de som har inngått den. Når du har bestilt strøm eller internett i eget navn, er du kunden, og det er deg selskapet sender fakturaen til. At samboeren bruker strømmen, surfer på nettet eller har lovet å betale halvparten, endrer ikke på det. Leverandøren har ingen avtale med samboeren og kan derfor ikke kreve noe fra vedkommende.
Det motsatte gjelder også. Har samboeren tegnet abonnementet i sitt eget navn, er det samboeren som hefter, selv om du bruker det like mye.
Står dere begge som kunder på samme avtale, er det avtalevilkårene som avgjør om dere hefter hver for dere eller sammen. Se på bestillingsbekreftelsen.
Slik fordeler dere utgiften mellom dere
Fordelingen mellom samboere styres av det dere har avtalt, og en muntlig avtale er like gyldig som en skriftlig. Mange deler strømmen etter forbruk eller fifty-fifty, og internett etter hva som føles rimelig. Noen deler alt likt uavhengig av inntekt, andre i forhold til inntekt.
Har dere aldri snakket om det, bruker man i praksis hva dere har gjort over tid. Har samboeren i to år overført halvparten hver måned, er det en sterk indikasjon på hva dere har avtalt. Skriv gjerne en melding som oppsummerer det: «Vi deler strøm og internett 50/50, jeg betaler og du overfører innen den 5.»
Kommer det til uenighet, er det samboeren som skylder deg etter avtalen, ikke strømselskapet. Hvordan du krever pengene, står i artikkelen om samboeroppgjør uten delingsregel og om å føre internregnskap.
Hva skjer med regningen hvis dere ikke betaler
Betaler du ikke, går fakturaen til purring og eventuelt inkasso (innkreving) i ditt navn. Regler for hva inkassoselskapet kan kreve og hvordan de må varsle, finner du i inkassoloven. Samboerens manglende overføring til deg er ikke en gyldig grunn til å la fakturaen ligge. Betal regningen i tide, og ta kravet mot samboeren som en egen sak.
Mange glemmer at en betalingsanmerkning (registrert i kredittopplysningene) rammer den som står som kunde. Det er et godt argument for å betale selv og kreve inn etterpå.
Bør samboeren stå på abonnementet også
Mange velger å la den ene stå som kunde for å slippe styret med to kunder. Det er praktisk, men gir én person hele ansvaret. Vil dere dele risikoen, kan dere be leverandøren registrere begge på avtalen. Vær da klar over at dere kanskje hefter sammen, slik at leverandøren kan kreve hele beløpet av hvem dere vil. Det kan være en fordel for den som vil ha tyngre sikkerhet, men en ulempe når en av dere slutter å betale.
En annen løsning er å dele opp: den ene tar strømmen, den andre tar internett. Da hefter hver for sitt abonnement, og dere slipper å regne ut andeler hver måned. Slike enkle ordninger er lettere å bevise og lettere å avvikle ved brudd.
Når dere går fra hverandre eller en av dere flytter
Ved samlivsbrudd vil strøm og internett ofte bli et rot. Den som blir boende, trenger fortsatt strøm. Den som flytter, trenger et nytt abonnement. Du kan:
- bytte kunde på strømavtalen, slik at den som blir boende overtar den i eget navn
- si opp eller flytte internettabonnementet. Mange har bindingstid, så sjekk vilkårene før du sier opp
- avtale skriftlig hvem som betaler siste faktura og eventuelle gebyrer for oppsigelse
Står strømmen i ditt navn og samboeren blir boende etter at du har flyttet, bør du få abonnementet overført til samboeren raskt. Ellers hefter du for forbruket også etter at du har flyttet ut, og det kan bli dyrt.
Aisha og Jakob
Aisha har tegnet både strømavtale og fiber i eget navn. Jakob flyttet inn for to år siden og har siden overført 900 kroner hver måned til henne for strøm og internett. Så blir de uenige, og Jakob slutter å overføre i oktober. Samtidig sender strømselskapet en faktura på 1 800 kroner, og internett koster 599 kroner.
Strømselskapet og fiberleverandøren kan kreve pengene bare av Aisha. Hun betaler, for ellers får hun purregebyr. Deretter sender hun Jakob en melding: «Du har overført 900 kroner hver måned siden 2024, så vi har delt strøm og internett fast. For oktober mangler 900 kroner.» Hun legger ved kontoutskriftene. Er Jakob uenig, kan hun gå videre med et skriftlig krav og eventuelt forliksråd. Foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2).
Kort oppsummert
- Står strøm og internett i mitt navn, er det bare jeg som hefter overfor leverandøren.
- Samboeren er ikke part i avtalen og kan ikke kreves av selskapet.
- Fordelingen mellom dere følger det dere har avtalt, muntlig eller skriftlig.
- Betal regningen i tide og krev samboerens andel etterpå.
- Ved brudd bør abonnementet flyttes eller overføres, så du ikke hefter for forbruk du ikke har.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.