§ 12. Hvem har lov til å vie dere?
For at ekteskapet deres skal være lovlig, må vielsen ledes av en godkjent vigsler. I Norge er dette ordførere, prester i Den norske kirke, godkjente ledere i andre trossamfunn og livssynssamfunn, samt visse diplomater i utlandet.
Vigslere er: a. prester i Den norske kirke og personer som i medhold av trossamfunnsloven er tildelt vigselsrett, når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b. ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. c. utsendt utenrikstjenesteansatt, jf. utenrikstjenesteloven § 14. d. sysselmesteren på Svalbard. Sysselmesteren kan delegere vigselsmyndigheten til ansatte hos Sysselmesteren. e. særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.
Paragrafen er en streng og lukkende liste over hvem som har lov til å erklære dere for ektefolk. Staten deler ut denne makten for å sikre at ekteskap inngås på en seriøs og lovlig måte.
Det finnes to hovedtyper vielser i Norge: religiøs/livssynsbasert og borgerlig (nøytral).
Borgerlig vielse: Tidligere var det dommerne i tingretten som utførte borgerlige vielser. Nå er ansvaret flyttet til kommunene. Ordføreren og varaordføreren har automatisk rett til å vie folk. I tillegg kan kommunestyret gi denne retten til andre ansatte, for eksempel en kommunedirektør. På Svalbard er det Sysselmesteren som har ansvaret, og i utlandet kan norske ambassadører (diplomater) ha denne makten på vegne av staten.
Religiøs eller livssynsbasert vielse: Prester i Den norske kirke har rett til å vie folk. Andre religioner og livssynssamfunn (for eksempel Human-Etisk Forbund eller islamske trossamfunn) kan søke staten om vigselsrett. Hvis staten godkjenner bryllupsritualet deres (formen for inngåelse), får lederne deres lov til å opptre som vigslere med samme juridiske makt som en ordfører.
Hvis en person som ikke står på denne listen prøver å vie dere, er ikke ekteskapet gyldig. Da har dere bare hatt en seremoni, men ikke inngått en juridisk avtale.
Kari og Ola ønsker et romantisk bryllup på en strand, og de vil at Olas beste venn, Petter, skal lede seremonien og erklære dem for gift. Petter har ingen stilling i kirken, kommunen eller et livssynssamfunn. Kari og Ola innser at ekteskapsloven § 12 ikke gir Petter rett til å vie dem. Løsningen blir at de drar på rådhuset fredagen før og gifter seg juridisk foran ordføreren på fem minutter. På lørdagen holder de den store strandfesten, hvor Petter leder en symbolsk seremoni for gjestene.
- Å tro at skipsarkitekter eller skipskapteiner har lov til å vie folk i Norge (det skjer bare på film i USA)
- Å leie en "sermonileder" på nettet og tro at det gir et juridisk ekteskap
- Å tro at tingretten fortsatt foretar vielser (denne ordningen ble avsluttet i 2018)
Når dere planlegger bryllupet, må dere først velge om dere vil ha en religiøs, livssynsbasert eller borgerlig vigsel. Kontakt kommunen, kirken eller trossamfunnet i god tid for å booke en vigsler. Be om bekreftelse på at personen som skal lede seremonien faktisk har formell vigselsrett, spesielt hvis det er snakk om et veldig lite eller nyopprettet trossamfunn.