Hvem har opphavsretten til bilder laget med KI?

Opphavsrett til KI-bilder: hva loven krever

Åndsverkloven § 2 første ledd sier at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket og kalles opphaver. Andre ledd forklarer hva et åndsverk er: litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er «uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats». Malerier, tegninger, fotografiske verk og filmverk er blant eksemplene som er nevnt.

Kravene er altså at noen skaper verket, at det er originalt, og at det uttrykker en individuell, skapende innsats.

Loven sier ikke uttrykkelig at opphaveren må være et menneske. Men ordene «den som skaper» og «individuell skapende åndsinnsats» tar utgangspunkt i at noen har lagt sin egen innsats og sine egne valg i verket.

Hva loven ikke svarer på

Ordet KI står ikke i åndsverkloven. Loven sier ikke hvordan et bilde som en maskin lager ut fra en kort tekstbeskrivelse, skal vurderes. Jeg har heller ikke slått opp noen norsk dom som avgjør spørsmålet, så jeg skriver ikke noe om rettspraksis her.

Det som kan sies med utgangspunkt i lovteksten, er dette: Hvis bildet kommer fram nesten uten at du har gjort valg, er det vanskelig å si at det uttrykker din skapende innsats. Da mangler grunnlaget for opphavsrett.

Fotografiske bilder har en egen regel i § 23. Der er det «bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering» som får vern. Om et KI-generert bilde kan likestilles med fotografering, sier loven ikke noe om.

Når du kan ha rettigheter likevel

Opphavsrett kan oppstå når et menneske har gjort egne skapende valg som preger sluttresultatet. Det kan være at du tegner utkast som KI bygger videre på, at du setter sammen flere bilder til en ny komposisjon, eller at du bearbeider bildet i et program etterpå.

Åndsverkloven § 6 sier at den som bearbeider et åndsverk, har opphavsrett til verket i denne skikkelsen. Bestemmelsen er skrevet for bearbeidelser av eksisterende åndsverk, men viser at innsatsen din kan telle selv om utgangspunktet kommer utenfra. Hvor mye som skal til, sier loven ikke. En kort tekstbeskrivelse alene er neppe nok. Resten er en vurdering av hver enkelt sak.

Det er da naturlig at rettigheten knytter seg til det du selv har tilført. Er bare deler av bildet preget av din innsats, kan det være de delene som er vernet.

Når KI-bildet ligner noens verk

Et annet spørsmål er om KI-bildet bryter andres opphavsrett. Opphavsretten gir eneret til å lage eksemplarer av et åndsverk og gjøre det tilgjengelig for allmennheten (§ 3). Etterligner bildet en kjent kunstners konkrete verk så tett at det i praksis er en kopi, kan det komme i strid med rettighetene til originalen. Åndsverkloven § 6 andre ledd sier at nye og selvstendige verk kan skapes ved å bruke eksisterende verk, uten at opphavsretten til det nye avhenger av originalen.

Loven trekker ikke grensen mellom etterlignet stil og kopiert verk med et fasitsvar. Stil i seg selv, uten at et konkret verk kopieres, er ikke nevnt som vernet i § 2.

Du kan styrke posisjonen din ved å ta vare på prosessen. Lagre utkast, skisser og versjoner, og noter hva du selv har valgt og endret. Dokumentasjonen gjør det lettere å vise at bildet er resultat av dine egne skapende valg, og loven gir deg ingen genvei hvis det blir bestridt.

Opphavsrett oppstår uten registrering eller merking. Det finnes ikke noe krav om at du må sette på et © for at vernet skal gjelde, og loven stiller heller ikke slike formkrav til verk.

Kort oppsummert

• Åndsverkloven § 2 krever original og individuell skapende åndsinnsats. KI er ikke nevnt, og lovteksten gir ikke et direkte svar på opphavsrett til KI-bilder.
• Et bilde som KI lager helt på egen hånd uten egne valg fra deg, er neppe vernet.
• Gjør du egne skapende valg, for eksempel egne utkast eller bearbeiding, kan opphavsrett oppstå for det du har tilført.
• Ligner KI-bildet tett på noens konkrete verk, kan det bryte deres rettigheter etter § 3.