Hvem betaler sakskostnadene når saken heves?
Heves saken fordi saksøkeren trekker kravet, regnes saksøkte som vinner og kan kreve sakskostnadene sine dekket av saksøkeren. Det følger av tvisteloven § 20-2 annet ledd. Retten kan likevel frita helt eller delvis når tungtveiende grunner gjør det rimelig, og i visse tilfeller kan kostnader tilkjennes uavhengig av utfallet. Ved forlik avgjør avtalen hvem som betaler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Trekker saksøkeren saken, regnes saksøkte som vinner
Heves saken fordi saksøkeren har frafalt kravet, er hovedregelen at saksøkte har vunnet og kan kreve sakskostnadene sine dekket. Det følger av tvisteloven § 20-2 annet ledd: saken er vunnet hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Vinneren har krav på full erstatning for sine nødvendige sakskostnader.
Reglene er laget for å hindre at noen kan reise sak, påføre motparten utgifter, og så trekke seg uten å betale for det. Den som trekker saken, bærer altså risikoen som om han hadde tapt.
Hva heving av en sak betyr
Å heve en sak betyr at retten avslutter den uten å ta stilling til hvem som har rett. Ved kjennelse hever retten en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse av andre grunner enn avvisning (tvisteloven § 19-1 annet ledd). Den vanligste grunnen er at saksøkeren trekker kravet.
Et krav som trekkes tilbake etter at det er forkynt for motparten eller satt fram i rettsmøte, regnes som oppgitt. Det betyr at du ikke kan reise samme krav på nytt. Det er unntak: saksøkeren kan trekke kravet uten å oppgi det hvis motparten samtykker, hvis motparten ikke har inngitt tilsvar, eller hvis motparten har påstått saken avvist (tvisteloven § 18-4 annet ledd). I forliksrådet kan kravet alltid trekkes uten å oppgi det, helt til forliksrådet har avgjort det.
Hva som kan endre kostnadsfordelingen
Hovedregelen er ikke absolutt. Etter § 20-2 tredje ledd kan retten helt eller delvis frita den som skulle betale, hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det kan være aktuelt hvis saksøkeren hadde god grunn til å reise saken, men trakk den etter at nye opplysninger kom fram, eller hvis saksøkte kan bebreides for hvordan det kom til sak.
I tillegg kan en part etter tvisteloven § 20-4 få sakskostnader uavhengig av utfallet. Det gjelder blant annet når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet, og i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser. Disse reglene er unntak, og retten bruker skjønn.
Når saksøkte betaler etter at saken er reist
En vanlig situasjon er at saksøkte betaler kravet først etter at stevningen kom. Da trekker saksøkeren saken, fordi det ikke lenger er noe å strides om. Spørsmålet er hvem som betaler sakskostnadene.
Loven har ikke en egen regel for akkurat dette. Hovedregelen i § 20-2 annet ledd sier at saksøkte er vinner når saken trekkes. Men saksøkeren kan be retten om at saksøkte likevel bærer kostnadene, med støtte i unntaksreglene: at saksøkte kunne bebreides for å la saken gå så langt, eller at kostnadene skyldes saksøktes forsømmelser. Hvor sterkt dette står, avhenger av hva som skjedde før saken. Hadde saksøkte fått tydelig varsel og flere frister uten å svare, står saksøkeren sterkere.
Forlik og heving
Ender saken med forlik, er det avtalen som bestemmer kostnadene. Krav på sakskostnader kan bare gjøres gjeldende når det er bestemt eller avtalt (tvisteloven § 20-1 annet ledd). Skriv derfor inn i forliket hvem som skal betale hva. Er det ikke avtalt noe, kan dere ende opp uten krav mot hverandre.
Mona og Jonas
Mona saksøkte Jonas for 85 000 kroner for en bil han aldri leverte. Etter at stevningen var forkynt, overførte Jonas hele beløpet. Mona trakk saken, og tingretten hevet den.
Retten tok stilling til sakskostnader. Jonas krevde dem dekket, med den begrunnelsen at saken var frafalt. Mona svarte at hun hadde sendt to skriftlige varsler før søksmålet, uten å få svar, og at Jonas selv hadde forårsaket kostnadene ved å betale først da stevningen kom. Retten la vekt på dette, fant at tungtveiende grunner talte mot å la Jonas få kostnadene dekket, og bestemte at hver part bar sine egne. Eksempelet viser at hovedregelen kan justeres når bakgrunnen er klar.
Hadde Mona ikke sendt varsel i det hele tatt, ville Jonas stått mye sterkere. Da kunne han i tillegg hevde at saken var reist uten fyllestgjørende grunn.
Hva du gjør hvis du vurderer å trekke saken
Vurder kostnadene først. Er du saksøker og vurderer å trekke saken, må du regne med at saksøkte kan kreve sakskostnader. Er det mulig å bli enige, kan du forhandle kostnadene inn i avtalen i stedet.
Vil du kunne ta kravet opp igjen senere, må du sørge for at du har lov til å trekke det uten å oppgi det. Det krever samtykke fra motparten, eller at motparten ikke har tilsvart eller har påstått saken avvist. Ny sak om kravet kan dessuten ikke reises før sakskostnader som er tilkjent motparten, er betalt (tvisteloven § 18-4 fjerde ledd).
Er du saksøkt og saken heves, bør du kreve sakskostnader i kostnadsoppgaven din. Hvordan risikoen ellers fordeler seg, står i artikkelen om sakskostnadsrisikoen.
Kort oppsummert
- Heves saken fordi saksøkeren frafaller kravet, regnes saksøkte som vinner og har krav på sakskostnader etter tvisteloven § 20-2 annet ledd.
- Retten kan frita helt eller delvis når tungtveiende grunner gjør det rimelig.
- Kostnader kan også tilkjennes uavhengig av utfallet, blant annet ved motpartens forsømmelser.
- Ved forlik er det avtalen som avgjør kostnadene.
- Ny sak om samme krav kan ikke reises før tilkjente sakskostnader er betalt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.