Hvem har ansvaret når en lagkamerat kommer med rasistiske kommentarer?
Både lagkameraten og ledelsen i idrettslaget har ansvar, men på ulike måter. Den som kommer med rasistiske kommentarer, bryter forbudet mot trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13. Ledelsen i laget har i tillegg plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering innenfor sitt ansvarsområde. Brudd på den plikten gir ikke rett til oppreisning eller erstatning, men kan tas opp med Diskrimineringsombudet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva regnes som trakassering?
Etter § 13 første ledd er trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd forbudt. Etnisitet er blant dem, og det omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Ordet «virkning» er viktig. Det er ikke et vilkår at lagkameraten mente noe vondt. Er kommentaren i seg selv krenkende for den den rettes mot, kan den være trakassering. En «spøk» om hudfargen eller opprinnelsen til en spiller faller innenfor når virkningen er nedverdigende.
Forbudet gjelder også kommentarer om en tilknytning. Hvis noen blir trakassert fordi pappaen eller bestevenninnen er fra et annet land, rammes det av samme bestemmelse. Forbudet omfatter også antatte forhold, så det hjelper ikke at lagkameraten tok feil om hvor spilleren kommer fra.
Ansvaret til den som kommer med kommentarene
Forbudet i § 13 er ikke begrenset til arbeidsgivere eller ledere. Det rammer enhver som trakasserer, og er ikke avhengig av at forholdet er mellom ansatt og arbeidsgiver. En lagkamerat som gjentatte ganger kommer med rasistiske kommentarer, handler i strid med loven.
Kommentarene kan i tillegg være straffbare. Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer krever at ytringen er satt frem offentlig eller overfor den som rammes, og at den truer, forhåner eller fremmer hat på grunn av blant annet hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Hvilke utsagn som er straffbare, må vurderes for hver enkelt kommentar. Noe støtende er ikke nødvendigvis straffbart.
Ledelsens plikt til å forebygge
Paragraf 13 sjette ledd sier at arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering. Et idrettslag er en organisasjon, og styret og trenerne utgjør ledelsen i det daglige.
Plikten er formulert som en plikt til å forebygge og søke å hindre. Det betyr ikke at laget garanterer at ingen sier noe støtende. Men når styret eller treneren får vite om kommentarene, må de gjøre noe. Det kan være en samtale med spilleren det gjelder, tydelige regler om oppførsel som er kjent for alle, eller at saken tas til styret.
Får trener eller leder høre om en rasistisk kommentar og lar det passere, er det vanskelig å si at de har forsøkt å hindre det. Der trenerne handler raskt og tar tak i saken, er plikten mer sannsynlig oppfylt.
Oppreisning og erstatning er ikke tilgjengelig for brudd på den plikten. I § 38 står det at retten til oppreisning og erstatning gjelder for brudd på kapittel 2 med unntak av § 13 sjette ledd. Forbudet mot selve trakasseringen (første ledd) er derimot ikke unntatt.
Sunniva, Håkon og Idris
Idris er 16 og spiller fotball i juniorlaget. Håkon, en lagkamerat, kaller ham ved et nedsettende ord knyttet til hudfargen hans, først i garderoben, senere i lagets gruppechat. Idris sier fra til Sunniva, som er trener. Hun svarer at «det er bare tull mellom gutter» og gjør ikke noe.
Håkons kommentarer er trakassering fordi de er krenkende på grunn av hudfarge. Idris kan ta det opp med laget og, om nødvendig, klage. Sunnivas reaksjon er et problem for laget: når hun avviser å gripe inn, kan det være brudd på plikten til å søke å hindre trakassering.
Hvis Idris etter hvert får dårligere spilletid eller blir behandlet kaldere av treneren fordi han har klaget, er det i tillegg forbudt gjengjeldelse etter § 14. Det forbudet gjelder den som har fremmet klage, og vitner og personer som bistår i en klagesak.
Hva kan Idris gjøre?
Ta vare på bevisene: skjermbilder fra gruppechaten, datoer og navn på vitner. Ta opp saken skriftlig med styret og treneren og be om at de tar grep. Gjør det klart i meldingen hva som er sagt og hvem som har hørt det.
Gjør laget ingenting, kan saken tas til Diskrimineringsnemnda. Klagen er gratis. Nemnda kan avvise saker eldre enn tre år. Oppreisning kan den bare gi i arbeidsforhold, så for en idrettsspiller er domstolene veien hvis det er penger det gjelder. Forskjellen er forklart i Diskrimineringsnemnda eller domstol. Trakassering fra kunder er behandlet i etnisk trakassering fra kunder.
Er kommentarene grove eller truende, kan de anmeldes til politiet. Anmeldelse og klage til nemnda utelukker ikke hverandre.
Kort oppsummert
- Lagkameraten som kommer med rasistiske kommentarer, kan ha brutt forbudet mot trakassering i § 13.
- Ledelsen i idrettslaget har plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering innenfor sitt ansvarsområde.
- Brudd på forebyggingsplikten gir ikke rett til oppreisning eller erstatning (§ 38), men selve trakasseringen gjør det.
- Det er forbudt å gjengjelde mot den som klager.
- Ta vare på skjermbilder og vitner, og ta saken opp skriftlig med styret før du går videre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.