Hva koster en kjøpsmegler, og når lønner det seg?
Prisen på en kjøpsmegler er ikke fastsatt i loven, men avtales mellom deg og megleren som fastpris, timepris eller provisjon av kjøpesummen. Megleren skal gi deg et skriftlig timepristilbud og et samlet kostnadsoverslag før du signerer, og det er du som kjøper som betaler. Prisene varierer mellom meglere og steder. En kjøpsmegler lønner seg mest når du har lite tid, ikke kjenner markedet eller skal kjøpe noe uvanlig.
Pia skal kjøpe enebolig i en by hun ikke kjenner, og jobber turnus som gjør det vanskelig å gå på visninger. Hun vurderer en kjøpsmegler, men vil vite hva det koster og om hun får igjen for pengene.
Hva loven sier om prisen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLoven fastsetter ikke hva en kjøpsmegler skal koste. Vederlaget (det megleren tar betalt for arbeidet) avtales mellom dere. Det er noen få grenser. Det kan ikke avtales en provisjon der prosentsatsen øker med kjøpesummen (eiendomsmeglingsloven § 7-2, første ledd). Og det kan ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren skal betale vederlaget eller utleggene (eiendomsmeglingsloven § 7-2, fjerde ledd). Er det du som har gitt oppdraget, er det du som betaler.
Megleren skal informere om prisene sine slik at de lett kan ses av kundene (eiendomsmeglingsloven § 7-1). Hun skal gi deg et skriftlig tilbud basert på timepris, med et anslag over hvor lang tid oppdraget vil ta (eiendomsmeglingsloven § 7-2, andre ledd). Tilbudet skal vise timeprisen med merverdiavgift, anslått tid for hver fase, samlet vederlag og overslag over utleggene (eiendomsmeglingsforskriften § 7-1).
Oppdragsavtalen skal i tillegg inneholde et samlet, spesifisert kostnadsoverslag over hele vederlaget og alle utleggene (eiendomsmeglingsloven § 6-4, første ledd). Når oppdraget er ferdig, skal megleren skrive regning som viser hva slags arbeid som er gjort og hvor mye (eiendomsmeglingsloven § 7-2, tredje ledd).
Pris for kjøpsmegler: tre modeller regnet ut
Kjøpsmeglere kan bruke de samme prismodellene som ved salg. Alle tallene under er forutsetninger for eksempelet, ikke typiske priser.
Pia skal kjøpe en bolig til 5 000 000 kroner.
Si at megler A tilbyr fastpris på 40 000 kroner. Totalprisen er 40 000 kroner uansett hva boligen koster, og uansett hvor mange visninger megleren går på.
Si at megler B tilbyr timepris på 1 500 kroner inkludert merverdiavgift og anslår 25 timer. Vederlaget blir 37 500 kroner. Blir det mange visninger og to tapte budrunder før Pia får tilslag, kan timene bli 40 og vederlaget 60 000 kroner. Megleren skal varsle henne hvis tiden ser ut til å bli vesentlig lengre enn anslått (eiendomsmeglingsloven § 7-2, andre ledd).
Si at megler C tilbyr 1 prosent av kjøpesummen. Vederlaget blir 50 000 kroner.
Provisjon har en innebygd interessekonflikt
Provisjon av kjøpesummen er vanlig ved salg, fordi selgeren og megleren da har felles interesse i høy pris. Ved kjøp er det motsatt. Får megleren en andel av kjøpesummen, tjener hun mer jo mer du betaler. Det er ikke ulovlig, men det er grunn til å tenke seg om.
Fastpris eller timepris gir megleren ingen fordel av at du betaler mye. Fastpris gir deg forutsigbarhet, mens timepris gjør at du betaler for den innsatsen megleren faktisk legger ned. Spør megleren om hvordan hun ville prise oppdraget med de ulike modellene, og velg den som passer situasjonen din.
Når megleren kan kreve betaling selv om du kjøper på egen hånd
For kjøpsoppdrag har megleren bare krav på vederlag for handel hun ikke har bidratt til, eller som kommer i stand inntil tre måneder etter oppdragstiden, hvis det er særskilt avtalt (eiendomsmeglingsloven § 7-3, tredje ledd). Står det ikke noe om dette i avtalen, betaler du bare hvis du kjøper med meglerens hjelp i oppdragstiden.
Avtalen kan også si noe om hva megleren kan kreve hvis du ikke kjøper noe (eiendomsmeglingsloven § 6-4, første ledd). Mange kjøpsmeglere tar et grunnbeløp for oppstart eller betaling per visning, uansett utfall. Les avtalen og regn ut hva du betaler hvis oppdraget ikke fører fram.
Sier du opp oppdraget, har megleren krav på rimelig vederlag for arbeidet som er gjort, og utlegg etter avtalen (eiendomsmeglingsloven § 6-5, tredje ledd). Hvordan kjøpsoppdraget ellers fungerer, står i kjøpsmegler: kan du ansette en megler for å finne bolig.
Når en kjøpsmegler lønner seg
En kjøpsmegler gir mest verdi når du sparer mye tid, eller når hun kan hindre en dyr feil. Det gjelder særlig hvis du bor et annet sted, kjenner markedet dårlig, skal kjøpe noe uvanlig som en landbrukseiendom eller en hytte med usikker vei og vann, eller har vanskelig for å gå på visninger.
Et grovt regnestykke: Får megleren deg til å unngå én bolig med en skjult fuktskade, eller til å by 50 000 kroner lavere enn du ellers ville gjort, har hun betalt seg selv i eksempelet over. Men det er vanskelig å vite på forhånd. Kjøper du en vanlig leilighet i et område du kjenner godt, er gevinsten mindre.
Husk at kjøpsmegleren skal opptre med omsorg også for selgerens interesser (eiendomsmeglingsloven § 6-3, første ledd). Hun kan gi deg råd om pris og budstrategi, men hun er ikke en part som bare skal presse prisen ned.
Pia hentet inn tilbud fra to foretak og valgte fastpris. Hun regnet ut at hun sparte fire helger med reising, og fikk en megler som kjente nabolagene.
Kort oppsummert
- Prisen avtales fritt, men loven forbyr provisjon der satsen øker med kjøpesummen.
- Du skal få timepristilbud og et samlet kostnadsoverslag før du signerer.
- Det er du som kjøper som betaler, ikke selgeren.
- Provisjon av kjøpesummen gir megleren interesse i at du betaler mye, fastpris og timepris gjør ikke det.
- En kjøpsmegler lønner seg mest når du har lite tid, ikke kjenner markedet eller skal kjøpe noe uvanlig.