Holder en religiøs vielse for familieinnvandring?

Spørsmålet UDI stiller

Retten til tillatelse som ektefelle etter utlendingsloven § 40 forutsetter at søkeren er gift med referansepersonen. UDI spør derfor ikke om hvor religiøs seremonien var, men om dere i rettslig forstand er gift. To spørsmål avgjør det: Er ekteskapet gyldig der det ble inngått? Og kan det anerkjennes i Norge?

Dette betyr at en religiøs seremoni kan gi et gyldig ekteskap, men ikke alltid. I noen land har en religiøs vielse som blir registrert hos myndighetene full rettsvirkning. I andre land gir den ingen rettsvirkninger i det hele tatt, og paret må også gifte seg borgerlig. Hva som gjelder, bestemmes av loven i landet der seremonien skjedde.

Når et utenlandsk ekteskap anerkjennes

Ekteskapsloven § 18 a sier at et ekteskap inngått etter utenlandsk rett anerkjennes i Norge dersom det er gyldig inngått i vigselslandet. Det anerkjennes likevel ikke hvis det åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

Paragraf 18 b setter strengere grenser når minst én av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge da de giftet seg. Da anerkjennes ekteskapet ikke hvis

• ikke begge var til stede under vigselen,
• en av partene var under 18 år,
• en av partene allerede var gift, eller
• partene er søskenbarn eller nærmere beslektet.

Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet hvis sterke grunner taler for det, men da må en av partene be om det. For ekteskap mellom parter som verken var norske eller bosatt her, gjelder § 18 c. Var en av dem under 18 år, anerkjennes ekteskapet som utgangspunkt ikke, med mulighet for unntak.

Religiøs vielse i Norge

Her er reglene enklere. Etter ekteskapsloven § 11 inngås et ekteskap ved at brudefolkene møter for en vigsler, begge erklærer at de ønsker å gifte seg, og vigsleren erklærer dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede.

Hvem som er vigsler, står i § 12. Det er blant annet prester i Den norske kirke og personer som har vigselsrett etter trossamfunnsloven, ordførere og andre i kommunen, og utsendt utenrikstjenestemann. En imam eller prest som ikke er godkjent som vigsler, kan holde en seremoni, men den gir ikke ekteskap etter loven.

Før vigselen må ekteskapsvilkårene være prøvet, og vigsleren skal motta en attest om det (prøvingsattest). Etter § 16 er ekteskap ikke inngått hvis kravene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er fulgt, eller hvis det ikke fantes en gyldig prøvingsattest. En religiøs seremoni i Norge uten dette gir med andre ord ikke grunnlag for familieinnvandring som ektefelle.

Hva UDI ber om i saken

Dere dokumenterer ekteskapet med en attest eller utskrift fra myndighetene i landet der dere giftet dere. Hvilke dokumenter som kreves, står i sjekklisten som hører til søknaden. Et brev fra en moské, en kirke eller et trossamfunn som bare bekrefter at seremonien har funnet sted, er ikke tilstrekkelig hvis landet krever registrering for at ekteskapet skal gjelde.

Er dere i tvil, bør dere finne ut hva som kreves for å registrere ekteskapet der dere giftet dere, før dere søker. Trengs en registrering, må den være gjort før UDI kan se at ekteskapet er gyldig. Det som teller, er om ekteskapet er gyldig etter landets regler, ikke hvilken dato dokumentet er laget.

Hvis dere ikke er gift i lovens forstand

Da finnes tre veier:

• Gifte dere borgerlig, enten i landet der dere bor eller i Norge, hvis dere oppfyller vilkårene her. Kommunen skal ha et vigselstilbud etter ekteskapsloven § 12 a.
• Søke som samboere etter utlendingsloven § 41. Det forutsetter at dere har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og akter å fortsette samlivet, eller at dere har barn sammen.
• Søke som forlovet etter § 48, hvis dere skal gifte dere etter innreisen. Da gjelder blant annet at begge er over 24 år.

Hver av veiene har egne vilkår, og de er ikke likestilt med tillatelse som ektefelle.

Kort oppsummert

• En religiøs vielse alene holder ikke for familieinnvandring. Det som teller, er om ekteskapet er gyldig og kan anerkjennes i Norge.
• Et utenlandsk ekteskap anerkjennes når det er gyldig inngått i vigselslandet, med unntak i ekteskapsloven §§ 18 a til 18 c.
• I Norge er ekteskap bare inngått når dere møter for en godkjent vigsler og det finnes en gyldig prøvingsattest.
• Dokumenter ekteskapet med attest fra myndighetene, ikke bare med et brev fra et trossamfunn.
• Er dere ikke gift i lovens forstand, kan borgerlig vielse eller søknad som samboere være veien videre.