Ekteskapsloven

§ 18b — Strengere regler for deg med tilknytning til Norge

Norske borgere og personer som bor i Norge kan ikke dra til utlandet for å omgå strenge norske ekteskapsregler. Bryter du kravene om alder, stedfortreder eller slektskap ute, blir ikke ekteskapet godkjent hjemme.

Kort svar

Hvis minst én av partene som gifter seg er norsk statsborger eller bor fast i Norge, vil Norge *ikke* godkjenne ekteskapet fra utlandet hvis en av dere var under 18 år, allerede var gift, manglet på vielsen (telefon-vigsel), eller dere er for nær slekt (søskenbarn).

Paragraftekst

Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger: a. ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen, b. en av partene var under 18 år, c. en av partene allerede var gift, d. partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum. Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver [...]— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 18 a sier at Norge stort sett godtar det de gjør i andre land. Men staten var lei av at folk som bodde i Norge (eller var norske borgere) utnyttet smutthull ved å dra til utlandet og gifte seg for å slippe unna strenge norske regler. § 18 b lukker døren for å reise ut av landet for å begå handlinger Norge mener er uakseptable.

Regelen gjelder med en gang bare én av brudeparet har norsk pass eller folkeregistrert adresse i Norge på den dagen bryllupet skjedde.

Norge vil ikke godta at du drar utenlands for å:

Gifte deg som 16-åring. Selv om landet tillot det, er grensen 18 år for deg med norsk tilknytning. (Bokstav b)
Gifte deg med kone eller ektemann nummer to. Bigami er ulovlig for deg uansett hvor i verden du signerer papirene. (Bokstav c)
Gifte deg med søskenbarnet ditt (eller onkel/niese). Loven mot dette gjelder deg uansett hvor vigselen skjer. (Bokstav d)
La familien din gifte deg bort over telefon (stedfortrederekteskap) mens du befinner deg fysisk i Norge, eller la to familier avtale det i utlandet uten dere til stede. Du må fysisk møte opp for å inngå et godkjent ekteskap. (Bokstav a)

Hvis ekteskapet ditt treffer noen av disse punktene, regnes det ikke som et ekteskap i Norge. Du vil da ikke kunne søke om familiegjenforening med partneren, og dere har ingen juridiske rettigheter som ektefeller.

Sikkerhetsventilen: Noen ganger blir disse reglene urimelige. For eksempel hvis paret som var under 18 år ble voksne i utlandet og fikk barn før de returnerte til Norge ti år senere. Derfor har paragrafen en "nødutgang": Statsforvalteren kan kontaktes, og hvis det foreligger "sterke grunner", kan de anerkjenne ekteskapet likevel for å unngå stor urimelighet.

Eksempel

Eksempel · Ali

Ali er fast bosatt i Norge. Familien hans i hjemlandet arrangerer et ekteskap med kusinen hans (søskenbarn). Ali og kusinen gjennomfører en religiøs seremoni via telefon mens Ali sitter i stuen sin i Oslo. Ekteskapet registreres og er fullt lovlig i hjemlandet. Når Ali går til Skatteetaten i Norge for å endre sivilstand for å kunne søke familiegjenforening for henne, får han avslag. Han bryter ekteskapsloven § 18 b på to punkter: For det første giftet han seg med søskenbarnet sitt, og for det andre var han ikke fysisk til stede. Loven beskytter ham mot dette, og Norge anerkjenner ikke ekteskapet.

Vanlige feil

Å reise på "ferie" for å gifte bort et barn, og tro at norske myndigheter ikke kan si noe
Å tro at landets lover gjelder uansett hvem som gifter seg der (norsk lov følger nordmenn ut av landet på visse kjerneområder)

Hva bør du gjøre?

Hvis du eller partneren din er tilknyttet Norge, må dere følge de samme grunnreglene (18-årsgrense, forbud mot bigami/søskenbarn og fysisk oppmøte) uansett om dere reiser til Danmark, Dubai eller USA for å inngå ekteskapet.

Hvis du sitter fast i et slikt ekteskap (feilsituasjon) og ønsker å rette opp fordi omstendighetene har endret seg sterkt (for eksempel at dere begge er voksne og vil være gift), send en formell søknad til Statsforvalteren og be om dispensasjon for anerkjennelse av det utenlandske ekteskapet.

Dumme spørsmål

Hva med EØS-reglene som nevnes i loven?

EØS-avtalen gir strenge regler om fri bevegelse i Europa. Hvis en norsk borger for eksempel lovlig har bodd i Frankrike i ti år og giftet seg med sitt franske søskenbarn der nede (som er lov i Frankrike), og de så flytter til Norge for å jobbe, må Norge kanskje anerkjenne det fordi å nekte ville hindret deres rett til fri bevegelse. Det er dette unntaket viser til. Det gjelder imidlertid sjelden.