Ekteskapsloven
§ 18c — Ekteskap og barnebruder som kommer til Norge
Kom du og partneren din til Norge og allerede var gift fra før dere fylte 18 år i hjemlandet? Norge har en absolutt grense: Ekteskapet anerkjennes ikke hvis dere var under 18.
Kort svar
Selv om dere var gift lovlig i hjemlandet før dere kom til Norge, godtar ikke Norge barneekteskap. Var en av dere (eller begge) under 18 år da bryllupet skjedde, anser staten dere for å være ugifte.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 18 b håndterte folk som bor i Norge, men hva med asylsøkere og flyktninger som kom hit og allerede var gift? Skulle Norge si at "siden det var lov i Syria da du var 15, så anerkjenner vi det her"?
Svaret er nei. For å beskytte barn og slå ned på barneekteskap, innførte staten § 18 c. Paragrafen sier blankt at Norge ikke anerkjenner noen ekteskap inngått med en under 18 år, selv om paret var fra et annet land og ikke hadde noe med Norge å gjøre på den tiden. Dette betyr at jenta eller gutten frigjøres fra ekteskapet juridisk sett det øyeblikket de trår over Norges grense. Det gir dem rett til for eksempel egne asylmottak og rettigheter som ugifte.
Men det er unntak for spesielle situasjoner: Hvis de kommer til Norge flere år senere og nå er over 18 år, og begge har et felles liv, vil loven unngå å traumatisere en fungerende familie. Statsforvalteren kan godkjenne det hvis de treffer disse kravene: 1. Paret er i dag over 18 år. 2. Den som var under 18 (barnebruden/brudgommen) var i alle fall over 16 år den dagen de giftet seg. (Var de 14 år, er det umulig å få godkjent på dette grunnlaget). 3. Den parten som var mindreårig må selv kreve og ønske at ekteskapet anerkjennes.
Til slutt, som en nødbrems, kan Statsforvalteren i svært sjeldne tilfeller ("sterke grunner") anerkjenne også yngre barneekteskap for å unngå en tragisk situasjon for en etablert familie.
Eksempel
Eksempel · Ahmed og Fatima
Ahmed og Fatima giftet seg lovlig i hjemlandet da Fatima var 17 år. Året etter, da Fatima hadde fylt 18, flyktet de til Norge. De melder seg som et ektepar, men UDI forteller dem at siden Fatima var 17 på bryllupsdagen, godtar ikke § 18 c ekteskapet. De anses som ugifte. Men siden de begge nå er over 18, og Fatima var over 16 da det skjedde, søker de Statsforvalteren. Fatima bekrefter for staten at hun er trygg og ønsker ekteskapet godkjent. Statsforvalteren sier ja, og paret registreres som ektefolk i Norge. Hadde Fatima vært 14 ved ekteskapsinngåelsen, måtte det ekstremt sterke grunner til for at Norge skulle overstyrt sivilstanden.
Vanlige feil
- Å tro at ekteskapet man hadde med seg fra hjemlandet uansett vil bli nektet hvis man var under 18 (det finnes dispensasjoner hos Statsforvalteren når man har blitt voksen)
- Å tvinge den mindreårige parten til å skrive under på søknaden til Statsforvalteren (dette fanges gjerne opp i intervjuer, for kravet er at den mindreårige må ønske det frivillig *nå*)
Hva bør du gjøre?
Står du som ugift i Folkeregisteret etter at du ankom Norge fordi du ble vurdert som mindreårig da du giftet deg? Hvis du nå er over 18 og genuint ønsker at du og mannen/konen din skal være lovlig gift i Norge, kan du sende en skriftlig søknad til Statsforvalteren i fylket ditt og be om anerkjennelse av ekteskapet etter ekteskapsloven § 18 c.
Dumme spørsmål
Hvis ekteskapet ikke anerkjennes, kan jeg da bare gifte meg på nytt med noen andre i Norge uten skilsmisse?
I prinsippet er du ugift i norske øyne. Men for å være helt trygg (og for at det skal være klart internasjonalt og for hjemlandet ditt hvis du skal dit), er det ofte lurt å ordne en formell annullering eller skilsmisse fra det opprinnelige ekteskapet, selv om Norge ignorerer det. Det forhindrer at eks-partneren senere kommer til Norge og påstår at dere er gift. Men i Folkeregisteret vil du stå fritt til å gifte deg.