På denne siden
På denne siden
Forbruker

Har jeg betenkningstid før jeg signerer alarmavtale på døren?

4 min lesetid|Markedsføringsloven · Angrerettloven
Kort svar

Norsk rett har ingen egen formell betenkningstid før man signerer en alarmavtale på døren, men markedsføringsloven § 17a begrenser når dørsalg kan foregå, og krever at betaling for kjøp over 1500 kroner tidligst kan kreves 14 dager etter levering. I tillegg gir angrerettloven en 14-dagers angrerett etter at avtalen er signert. Reell beskyttelse ligger dermed i retten til å angre etterpå, ikke i en pause før man skriver under.

Bygger på§ 17aMarkedsføringsloven§ 21§ 20Angrerettloven

Alarmselgere som ringer på døren, jobber ofte med et budskap om at tilbudet bare gjelder akkurat nå. Mange lurer på om det finnes en lovbestemt tenkepause før man må ta stilling til et slikt tilbud på stedet. Svaret er mer nyansert enn et rent ja eller nei, og det er verdt å kjenne forskjellen mellom de reglene som faktisk finnes.

Finnes det en lovbestemt pause før man kan signere på døren?

Nei, norsk rett har ingen generell regel om at selgeren må vente et visst antall minutter eller timer før forbrukeren kan signere en avtale hjemme hos seg selv. Det som derimot finnes, er markedsføringsloven § 17a, som forbyr dørsalg mellom klokken 21 og 09 på hverdager, samt i hele helger og på helligdager. Denne regelen beskytter ikke mot selve signeringen, men mot at selgeren i det hele tatt banker på utenfor de tillatte tidsrommene. Kommer selgeren utenfor disse rammene, er selve besøket ulovlig, uavhengig av hva som ble avtalt.

Hva betyr 1500-kronersgrensen i § 17a for en alarmavtale?

De fleste alarmavtaler, med installasjon og abonnement inkludert, vil ligge godt over 1500 kroner i samlet verdi. Etter markedsføringsloven § 17a kan selgeren da ikke kreve betaling før tidligst 14 dager etter levering. For en alarmtjeneste betyr levering typisk at installasjonen er gjennomført og systemet er satt i drift. Dette gir forbrukeren en reell periode etter at avtalen er inngått og systemet er installert, der man kan vurdere om alarmen fungerer som forespeilt, uten å ha betalt noe ennå — en form for økonomisk pusterom, selv om det ikke kalles betenkningstid i loven.

Hvordan fungerer den vanlige angreretten sammen med dette?

Er alarmavtalen inngått ved dørsalg, gir angrerettloven §§ 20 og 21 en selvstendig rett til å angre innen 14 dager fra avtaleinngåelsen, uavhengig av § 17a sine regler om salgstidspunkt og betalingsfrist. Dette er den egentlige beskyttelsen mot et forhastet «ja» på døren: man kan signere, og likevel gå fra avtalen i etterkant uten å oppgi noen grunn, så lenge man er innenfor fristen. Har selgeren ikke gitt informasjon om angreretten og et angreskjema slik loven krever, forlenges fristen betydelig — i praksis kan den vare i opptil 12 måneder.

Kan alarmselskapet begynne installasjonen før angrefristen er ute?

Ja, dersom forbrukeren uttrykkelig har bedt om at arbeidet starter før fristen løper ut, og er informert om at dette kan påvirke retten til å angre kostnadsfritt. Har forbrukeren gitt et slikt samtykke og alarmen er installert og tatt i bruk, kan selskapet kreve forholdsmessig betaling for den delen av tjenesten som faktisk er levert dersom forbrukeren likevel angrer. Har selskapet derimot ikke innhentet et slikt uttrykkelig samtykke før oppstart, står forbrukeren sterkere i en eventuell tvist om betaling for perioden.

Hva bør man gjøre hvis man angrer et dørsalg av alarm?

Send angremeldingen skriftlig så raskt som mulig, gjerne samme dag som man bestemmer seg, og ta vare på kopi. Vis til at avtalen ble inngått ved dørsalg, og be samtidig om at eventuell installasjon eller videre arbeid stanses umiddelbart. Er det allerede betalt noe, kan man kreve dette tilbakebetalt uten unødig opphold. Er avtalen inngått utenfor de tillatte salgstidene i § 17a, er det verdt å nevne dette også, siden det kan styrke saken ytterligere overfor selskapet. Ta gjerne vare på navn og telefonnummer til selgeren, samt tidspunktet besøket faktisk skjedde, i tilfelle det senere blir nødvendig å dokumentere at salget lå utenfor de tillatte tidsrommene. Dette er ofte enklere å dokumentere enn selve innholdet i samtalen, og kan alene være nok til å gjøre avtalen ugyldig etter § 17a, uavhengig av hva som ellers ble sagt eller lovet under besøket.

Hva om selgeren la press på meg til å signere raskt?

Opplevde man et sterkt tidspress under selve besøket — for eksempel at selgeren insisterte på at tilbudet bare gjaldt akkurat den kvelden, eller nektet å forlate døren før det ble signert — kan dette i tillegg vurderes etter markedsføringsloven § 9 om aggressiv handelspraksis, som forbyr utilbørlig påvirkning av forbrukerens valgfrihet. Dette er en egen og bredere vurdering enn de tidsmessige og økonomiske skrankene i § 17a, og kan være relevant å nevne i tillegg dersom man ønsker å melde saken til Forbrukertilsynet, eller dersom man senere skal begrunne overfor selskapet hvorfor avtalen bør anses ugyldig og ikke bare kansellert gjennom en ordinær angremelding. Dokumenter gjerne stemningen i møtet så konkret som mulig i etterkant — hva selgeren faktisk sa, og hvor lenge besøket varte — mens minnet fortsatt er ferskt.

Kort oppsummert

Det finnes ingen egen betenkningstid før man signerer en alarmavtale på døren, men markedsføringsloven § 17a begrenser når selgeren kan komme uanmeldt, og utsetter betalingsplikten for kjøp over 1500 kroner til minst 14 dager etter levering. Den reelle beskyttelsen mot et forhastet «ja» ligger i den ordinære 14-dagers angreretten etter avtaleinngåelsen, ikke i en pause før man signerer.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak