Har jeg angrerett på vakthold bestilt via nettsiden?
Ja, en vaktholdstjeneste bestilt via en nettside er inngått ved fjernsalg og gir en 14 dagers angrerett etter angrerettloven § 21, regnet fra avtaleinngåelsen. Har vaktselskapet ikke informert tydelig om angreretten og gitt et angreskjema, forlenges fristen kraftig. Har man bedt om oppstart av vaktholdet før fristen er ute, kan selskapet kreve forholdsmessig betaling for den perioden vakthold faktisk er levert dersom man likevel angrer.
Å bestille vakthold — et nattevaktselskap, et vekterselskap for en bygård, eller tilsvarende — gjøres i økende grad direkte gjennom et bestillingsskjema på nettsiden, uten noe fysisk møte først. Fordi tjenesten fremstår som noe man umiddelbart binder seg til, lurer mange på om det finnes noen mulighet til å gå fra avtalen igjen, særlig når man i ettertid finner et billigere eller bedre alternativ, eller rett og slett ombestemmer seg.
Er en vaktholdsavtale bestilt på nett omfattet av angreretten?
Ja. En avtale inngått gjennom et bestillingsskjema på en nettside, uten at partene møtes fysisk, er en fjernsalgsavtale i angrerettlovens forstand. Dette gjelder uavhengig av at selve tjenesten — vakthold — til slutt utføres fysisk på et sted. Det avgjørende for om angrerettloven kommer til anvendelse, er hvordan avtalen ble inngått, ikke hvordan tjenesten senere utføres. Forbrukeren har dermed den ordinære 14 dagers angreretten etter angrerettloven §§ 20 og 21, på samme måte som ved bestilling av andre tjenester over internett, uavhengig av at vakthold i sin natur er en fysisk, stedbunden tjeneste.
Fra når begynner fristen å løpe for en tjenesteavtale som denne?
For tjenester som vakthold regnes fristen normalt fra avtaleinngåelsen, altså fra det tidspunktet bestillingen ble bekreftet, i motsetning til varekjøp der fristen ofte regnes fra mottak. Har vaktselskapet ikke oppfylt sin informasjonsplikt om angreretten, herunder ikke gitt et angreskjema slik loven krever, forlenges fristen betydelig — i praksis kan den vare i opptil 12 måneder fra avtaleinngåelsen i stedet for de ordinære 14 dagene. Vaktselskaper som opererer profesjonelt bør ha rutiner for å gi denne informasjonen automatisk ved bestilling, men mange mindre, lokale aktører har ikke alltid nettsider som er tilpasset dette kravet, noe som i praksis kan komme forbrukeren til gode.
Kan vaktselskapet kreve betaling hvis vaktholdet allerede har startet?
Ja, under visse forutsetninger. Har forbrukeren uttrykkelig bedt om at vaktholdet starter før angrefristen er ute, og er informert om at dette kan begrense angreretten, kan selskapet kreve en forholdsmessig betaling for den perioden vakthold faktisk er utført dersom forbrukeren angrer underveis. Har selskapet derimot startet tjenesten uten et slikt uttrykkelig samtykke fra forbrukeren, og uten tilstrekkelig informasjon om konsekvensen, står forbrukeren normalt sterkere i et krav om å slippe unna betaling for hele perioden. Det er altså ikke tilstrekkelig at selskapet generelt informerer om at oppstart skjer raskt — samtykket må gjelde konkret oppstart før angrefristens utløp, og forbrukeren må forstå hva dette innebærer for angreretten.
Gjelder det samme dersom vaktholdsavtalen er inngått for en bedrift, ikke en privatperson?
Nei, ikke nødvendigvis. Angrerettloven beskytter forbrukere — altså fysiske personer som handler utenfor sin næringsvirksomhet. Bestiller et selskap vakthold til egne lokaler i næringsøyemed, gjelder angrerettloven som hovedregel ikke, og eventuell rett til å gå fra avtalen må da vurderes etter avtalen selv og alminnelige avtalerettslige regler, ikke etter angrerettloven. Det er altså formålet med bestillingen — privat eller næringsmessig — som avgjør om angreretten i det hele tatt kommer inn i bildet, ikke hvem som konkret fyller ut bestillingsskjemaet på nettsiden.
Hvordan går jeg frem for å angre en vaktholdsavtale?
Send angremeldingen skriftlig til vaktselskapet, oppgi avtaledato og eventuelt kundenummer, og vis til at man benytter angreretten etter angrerettloven §§ 20 og 21. Be om at eventuelt planlagt oppstart av tjenesten stanses umiddelbart, og at allerede innbetalte beløp for perioden etter angremeldingen tilbakebetales. Er vaktholdet allerede i gang, bør man i tillegg spørre konkret om hvilket beløp selskapet mener de har krav på for den perioden som er levert, slik at man kan vurdere om dette faktisk er forholdsmessig, eller om selskapet forsøker å kreve mer enn det som med rimelighet kan begrunnes.
Har det betydning om vaktholdet gjelder egen bolig eller en boligsameie?
Ja, dette kan påvirke hvem som faktisk er forbrukeren i avtalens forstand. Bestiller man vakthold for egen private bolig, er man klart en forbruker, og angrerettloven gjelder fullt ut. Er det derimot et boligsameie eller borettslag som bestiller vakthold for fellesarealene, er avtaleparten normalt sameiet eller borettslaget som juridisk enhet, ikke den enkelte beboeren. Da er det mer tvilsomt om angrerettloven kommer til anvendelse i det hele tatt, siden loven er skrevet for avtaler mellom en næringsdrivende og en forbruker, ikke mellom en næringsdrivende og en boligsammenslutning. Den enkelte beboer bør i så fall ta opp spørsmål om avtalen med styret, fremfor å forsøke å bruke angreretten personlig på en avtale styret har inngått på fellesskapets vegne, siden det er styret som formelt er avtalepart overfor vaktselskapet.
Kort oppsummert
Vakthold bestilt via en nettside er en fjernsalgsavtale, og gir den ordinære 14 dagers angreretten etter angrerettloven § 21, regnet fra avtaleinngåelsen. Manglende informasjon om angreretten fra vaktselskapets side forlenger denne fristen ganske kraftig og betydelig. Har man bedt om umiddelbar oppstart, kan selskapet kreve forholdsmessig betaling for levert vakthold dersom man likevel angrer underveis.