Avisabonnement bestilt over telefon binder ikke uten skriftlig aksept.
Et avisabonnement som selges gjennom et uanmodet telefonsalg, binder ikke forbrukeren før avtalen er akseptert skriftlig på et varig medium, jf. angrerettloven § 10. Muntlig «ja» i telefonen er altså ikke nok til å opprette en gyldig avtale. Har avisen begynt å trekke penger uten en slik skriftlig aksept, kan trekket bestrides som ugyldig, uavhengig av angrefristens 14 dager.
Telefonselgere for aviser og magasiner ringer fortsatt mange husstander, ofte med gunstige introduksjonstilbud. Mange opplever at de sier noe som kan tolkes som et samtykke — «ja, det høres greit ut» — for så å oppdage en faktura i posten uker senere. Spørsmålet er om et slikt muntlig utsagn i telefonen faktisk er bindende. Svaret ligger i angrerettloven § 10, en bestemmelse mange ikke vet finnes, fordi den ofte forveksles med den mer kjente 14-dagers angrefristen.
Hva sier angrerettloven § 10 om telefonsalg?
Bestemmelsen slår fast at forbrukeren ikke er bundet av en avtale inngått ved uanmodet telefonsalg, før forbrukeren har akseptert tilbudet skriftlig. Skriftlig aksept betyr her et varig medium — for eksempel en signert bestilling, en e-post, eller en SMS-bekreftelse forbrukeren selv har sendt etter samtalen. Det er altså ikke selgeren som skal dokumentere samtykke gjennom et opptak av telefonsamtalen; det er forbrukeren som må ha bekreftet avtalen aktivt og skriftlig i etterkant. Uten dette er det juridisk sett ingen avtale, uansett hva som ble sagt i telefonen.
Hva regnes som «uanmodet» telefonsalg?
Uanmodet betyr at forbrukeren ikke selv har bedt om å bli kontaktet. Ringer avisen fordi forbrukeren har fylt ut et skjema på nettsiden og bedt om å bli oppringt for et tilbud, faller situasjonen som regel utenfor § 10, fordi kontakten da er anmodet. Er det derimot avisen som tar initiativ til samtalen, uoppfordret, gjelder kravet om skriftlig aksept. I praksis er de aller fleste telefonsalg av abonnement nettopp uanmodede — selgeren ringer fra en liste, ikke fordi forbrukeren har bedt om det.
Hvordan skiller dette seg fra den vanlige angreretten?
Den generelle angreretten følger av angrerettloven §§ 20 og 21, og gir forbrukeren 14 dager til å gå fra en gyldig inngått avtale, uten å oppgi grunn. Angreretten forutsetter altså at det først foreligger en bindende avtale. Ved uanmodet telefonsalg er problemstillingen en annen og mer grunnleggende: det er tvil om avtalen i det hele tatt er inngått, fordi loven krever skriftlig aksept før bindingen oppstår. Har avisen aldri mottatt en slik skriftlig bekreftelse fra forbrukeren, er det ikke nødvendig å bruke angreretten i det hele tatt — man kan bestride at det finnes noen avtale å angre på.
Hva bør man gjøre hvis fakturaen kommer likevel?
Sjekk først om det finnes noen skriftlig bekreftelse forbrukeren selv har sendt — en e-post, en SMS, eller en signatur på et bestillingsskjema tilsendt i posten. Finnes ingen slik dokumentasjon, kan forbrukeren bestride fakturaen skriftlig overfor avisen, med henvisning til at det ikke foreligger noen bindende avtale etter angrerettloven § 10. Det er lurt å be om at avisen selv fremlegger dokumentasjon på skriftlig aksept, siden bevisbyrden i praksis ligger hos den som hevder at avtalen er inngått. Får man likevel et inkassovarsel, bør man bestride kravet skriftlig innen fristen som er angitt der, og vise til manglende skriftlig avtaleinngåelse.
Kan avisen kreve betaling for aviser som allerede er levert?
Dette er et mer sammensatt spørsmål, fordi mangel på bindende avtale ikke nødvendigvis betyr at leverte aviser er gratis. Har forbrukeren faktisk mottatt og lest avisene uten å reagere, kan avisen i noen tilfeller argumentere for at forbrukeren har akseptert leveransen gjennom sin egen opptreden. Har forbrukeren derimot returnert eller ikke tatt imot avisene, og aktivt bestridt kravet så snart det ble oppdaget, står saken sterkere for at ingenting skal betales. Her lønner det seg å reagere raskt og skriftlig så snart man oppdager at noe er levert uten en avtale man kan dokumentere at man har inngått.
Teller en SMS med bekreftelseslenke som skriftlig aksept?
Mange telefonselgere har i dag lagt om rutinene sine nettopp for å oppfylle kravet i § 10, ved at forbrukeren under eller rett etter samtalen mottar en SMS eller e-post med en lenke man aktivt må trykke på eller bekrefte for at avtalen skal bli gyldig. Dette kan oppfylle kravet til skriftlig aksept på varig medium, forutsatt at det faktisk er forbrukeren selv som har trykket bekreftelsen — ikke bare mottatt en melding uten å foreta seg noe. Har man aldri åpnet eller trykket på en slik lenke, er det et sterkt argument for at ingen aksept foreligger, selv om avisen kan vise til at meldingen ble sendt. Det er handlingen fra forbrukerens side, ikke selve utsendelsen fra selgeren, som er det avgjørende beviset på aksept. Har avisen ingen logg over at lenken ble åpnet eller bekreftet, svekker det deres sak betraktelig dersom forbrukeren bestrider avtalen i etterkant.
Kort oppsummert
Et avisabonnement solgt over telefon uten forespørsel fra forbrukeren, binder ikke forbrukeren før avtalen er akseptert skriftlig, jf. angrerettloven § 10. Mangler den skriftlige aksepten, kan man bestride fakturaen med henvisning til at ingen avtale er inngått. Dette er noe annet enn den vanlige 14-dagers angreretten, som først blir relevant når avtalen faktisk er gyldig inngått.