Adoptere samboerens barn uten å være gift – er det mulig?
Ja, du kan adoptere samboers barn selv om dere ikke er gift, siden lovendringen som åpnet stebarnsadopsjon for samboere, ikke bare ektefeller. Kravet er at samboerskapet er stabilt og av en viss varighet, ikke en relasjon som nylig har startet, i tillegg til de samme vilkårene som gjelder for gifte par: samtykke fra den andre biologiske forelderen med foreldreansvar, og at barnet høres etter alder. Saksbehandlingen ligner det gifte par går gjennom, men Statsforvalteren legger noe mer vekt på å dokumentere at samboerskapet faktisk er stabilt, siden det ikke finnes en vigselsattest å vise til. Åslaug har bodd sammen med kjæresten sin og datteren hennes i fire år, uten planer om å gifte seg, og lurte lenge på om det i det hele tatt var mulig for henne å adoptere.
Åslaugs utgangspunkt
Åslaug har bodd sammen med kjæresten sin og datteren hennes fra et tidligere forhold i fire år. De har aldri vurdert å gifte seg, det har rett og slett ikke vært viktig for dem som par, men nå som datteren blir eldre og stiller spørsmål om familien sin, har Åslaug begynt å lure på om hun kan bli juridisk mor uten at de først må gifte seg for å få lov til det. Hun har spurt en venninne som giftet seg nettopp for å kunne stebarnsadoptere, og lurer på om hun og kjæresten står overfor det samme valget, eller om noe faktisk har endret seg siden den gangen venninnen gjorde det.
Regelen: samboere kan stebarnsadoptere
Svaret er ja. Fram til en lovendring for noen år siden kunne bare ektefeller stebarnsadoptere, mens samboere sto uten den muligheten uansett hvor lenge de hadde bodd sammen som familie. Det er ikke lenger tilfellet. I dag kan et samboerpar søke om stebarnsadopsjon på samme grunnlag som et ektepar, forutsatt at samboerskapet er stabilt, ikke en relasjon som har vart noen få måneder. De øvrige vilkårene er de samme uansett sivilstatus: samtykke fra den andre biologiske forelderen som har foreldreansvar, og at barnet selv høres og eventuelt samtykker, avhengig av alder og modenhet. Statsforvalteren skiller altså ikke lenger mellom gifte og samboende søkere når selve vurderingen av foreldreskikkethet og barnets beste skal gjøres, det er stabiliteten i samlivet, ikke vigselen, som er det springende punktet i dag. For Åslaugs venninne var nettopp usikkerheten rundt hvor lang botid som ville blitt godtatt, grunnen til at hun i sin tid valgte å gifte seg først, i en tid da regelverket for samboere så annerledes ut enn i dag.
Praksis: hvordan stabilitet dokumenteres
Forskjellen mellom Åslaug og et gift par ligger i bevisbyrden, ikke i selve regelverket. Et ektepar kan vise til vigselsattesten som et enkelt bevis på at forholdet er formalisert og ment å vare. Åslaug må i stedet dokumentere at samboerskapet faktisk er stabilt: felles adresse over tid, felles økonomi, hvordan hverdagen fungerer for datteren med henne som en av to voksne i hjemmet. Statsforvalteren kan også innhente opplysninger fra folkeregisteret om hvor lenge adressen har vært felles, og legger vekt på om samlivet fremstår som noe mer enn en praktisk bo-ordning, gjennom felles økonomi og hvordan hverdagen er organisert rundt barnet. Jo lenger og mer forutsigbart samlivet fremstår, jo enklere blir vurderingen av at dette ikke er et forhold som kan gå i oppløsning rett etter at adopsjonen er gjennomført. Fire år som Åslaug og kjæresten har vært sammen, er i praksis mer enn nok til at stabiliteten neppe blir det springende punktet i saken hennes, forutsatt at hun kan dokumentere det med noe mer enn eget ord.
Hva Åslaug bør gjøre
Åslaug bør begynne med å samle det hun har av dokumentasjon på samboerskapet: folkeregistrert felles adresse, eventuelt en samboeravtale, kontoutskrifter som viser felles husholdning over tid. Hun bør også ta den innledende samtalen med datterens biologiske far tidlig, siden hans samtykke er en forutsetning, og en avklaring før søknaden sendes sparer tid sammenlignet med å oppdage motstand underveis i saksbehandlingen. Har datteren begynt å stille spørsmål om familien, kan det være lurt å snakke med henne om hva adopsjon betyr, tilpasset alderen hennes, før prosessen setter i gang for alvor.
Advokat ved usikker stabilitet
De fleste samboerpar i Åslaugs situasjon klarer søknaden uten advokat, særlig når den andre biologiske forelderen samtykker uten videre motstand. Advokat blir mer aktuelt hvis samboerskapet er relativt nytt og du er usikker på om det oppfyller stabilitetskravet, eller hvis dokumentasjonen på samlivet er tynn, for eksempel fordi dere ikke har bodd registrert på samme adresse hele tiden. En kort juridisk gjennomgang før søknaden sendes kan da spare måneder med tilbakemeldinger og tilleggsspørsmål fra Statsforvalteren i etterkant. Åslaug bør uansett ikke la usikkerhet om egen sivilstatus stoppe henne fra å søke, det verste utfallet er som regel at Statsforvalteren ber om mer dokumentasjon, ikke at søknaden avvises fordi paret aldri har giftet seg formelt.
Kort oppsummert
- Samboere kan stebarnsadoptere på lik linje med ektefeller siden lovendringen.
- Kravet er at samboerskapet er stabilt, ikke nylig påbegynt.
- Uten vigselsattest må stabiliteten dokumenteres på andre måter, som felles adresse og økonomi over tid.
- Samtykke fra den andre biologiske forelderen med foreldreansvar kreves uansett sivilstatus.
- Advokat er mest aktuelt når samboerskapet er nytt eller dokumentasjonen er tynn.