Kan gjenlevende ektefelle overta utstyret til firmaet fra felleseiet?

Hva loven gir for utstyr til næringsvirksomhet

Når en ektefelle dør, skal felleseiet deles og boet skiftes. Arvingene kan som utgangspunkt kreve at eiendeler selges. Men for noen eiendeler har den gjenlevende ektefellen en sterkere rett til å beholde dem. Det står i arveloven § 113 annet ledd.

Der er fire grupper eiendeler som ektefellen kan overta uten hensyn til hvem som brakte dem inn i felleseiet: boligeiendom som har vært felles bolig, andel eller aksje i boligselskap, løsøre som hørte til innboet, og løsøre som ektefellen trenger til å fortsette sin næring. Det er den siste gruppen denne artikkelen handler om.

Vilkåret er at det ikke er åpenbart urimelig. Det er en høy terskel, og ordlyden gir ektefellen en sterk stilling.

Hva som er løsøre, og hva som ikke er det

Løsøre er det man kan flytte på. For en håndverker er det verktøy, stillaser, maskiner og varebil. For en frisør er det stoler, speil og vaskeutstyr. Det gjelder også inventar i en butikk.

Regelen gjelder ikke fast eiendom. Eier firmaet et lokale eller en tomt, faller det utenfor denne bestemmelsen. Aksjer i et aksjeselskap er heller ikke løsøre, selv om selskapet driver næringen.

Loven bruker formuleringen «sin næring» uten å definere den nærmere. Det mest naturlige er at det er næring hun selv driver eller skal drive videre. Gjelder det avdødes egen virksomhet, for eksempel et enkeltpersonforetak, er veien mer usikker. Da bør dere regne med å avtale løsningen med arvingene, eller bruke arvingers vanlige rett til å overta eiendeler i boet. Hva som skjer med et slikt foretak ellers, står i avdødes enkeltpersonforetak.

Hva hun må betale

Ektefellen får ikke utstyret gratis. Hun overtar det til verdien arvingene blir enige om, og blir de ikke enige, settes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til omsetningsverdien, altså det man kan få ved salg, hvis ikke noe annet er bestemt. Det står i arveloven §§ 105 og 106.

Verdsettelsestidspunktet kan ha betydning. Overtar hun utstyret, er det verdien da det ble bestemt hvem som skal overta, som legges til grunn, hvis ikke noe annet avtales. Det følger av arveloven § 115.

Overtakelsen regnes inn i oppgjøret. Overstiger verdien av det hun overtar arven hun har krav på, betaler hun det overskytende til boet. Hun trenger altså ikke betale kontant for utstyr så lenge arven dekker verdien.

Når det er den avdødes særeie

Var utstyret den avdødes særeie, er det ikke felleseie, og § 113 annet ledd gjelder ikke direkte. Da kommer arveloven § 114 inn. Den sier at ektefellen har rett til å overta bolig og løsøre som nevnt i § 113 annet ledd, også når det var arvelaterens særeie, hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet. Næringsløsøre er blant dem.

Ordlyden er ulik. Ved felleseie er spørsmålet om det er åpenbart urimelig. Ved særeie er spørsmålet om særlige grunner tilsier noe annet. Hva det betyr i praksis, må vurderes konkret.

Hva du bør gjøre først

Si fra til de andre arvingene tidlig at du vil overta utstyret, og hvilke gjenstander det gjelder. Lag en liste med modell, alder og anslått verdi, og ta bilder av utstyret. En ryddig liste gjør verdsettelsen enklere, og den hindrer uenighet om hva som hører til næringen og hva som er privat.

Blir dere uenige om verdien, kan du eller en annen arving kreve skiftetakst. Er dere uenige om selve retten, er det retten som avgjør, og skiftet kan da trekke ut.

Kort oppsummert

• Gjenlevende ektefelle kan kreve å overta løsøre fra felleseiet som hun trenger for å fortsette sin næring, jf. arveloven § 113.
• Retten gjelder uansett hvem som brakte utstyret inn, med mindre det er åpenbart urimelig.
• Den gjelder løsøre, ikke lokaler, tomter eller aksjer.
• Hun betaler verdien etter avtale eller skiftetakst, regnet mot arven hun har krav på.
• Var utstyret den avdødes særeie, kommer § 114 inn, og da kan særlige grunner stoppe overtakelsen.